Listhaug er et merkelig valg som folkehelseminister
Frp og Listhaug ønsker omtrent det motsatte av det regjeringen driver med på folkehelseområdet. Det vil si, Frp ønsker knapt noen folkehelsepolitikk overhodet. Torstein Ulserød i Aftenposten.
Publisert: 10. mai 2019
I forbindelse med utnevnelsen av Sylvi Listhaug som ny eldre- og folkehelseminister har både Listhaug selv og andre i Fremskrittspartiet pekt på hvor godt denne ministerposten passer for Listhaug, ettersom hun over lang tid har vist engasjement for å styrke eldreomsorgen.
Det er ingen grunn til å tvile på dette engasjementet, og styrking av eldreomsorgen blir regnet som en viktig sak for Frp.
Dette er en av mange saker der Frp profilerer seg som et velferdsparti, er villig til å bruke raust med offentlige penger og gjerne vil ha mer statlig styring enn noen sosialdemokrat kunne drømt om.
Men Frp profilerer seg også som et klassisk liberalt parti på enkelte politikkområder. Folkehelse er et eksempel på et politikkområde der den liberale siden av Frp kommer til uttrykk.
Og få målbærer denne anti-formynderstat-holdningen i partiet mer effektivt enn Listhaug. «La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt», som Listhaug uttrykte det til NRK på Frps landsmøte etter at hun var utnevnt til folkehelseminister.
Til forskjell fra sin forgjenger fra Frp på denne ministerposten, ser Listhaug ut til å mene at dette er et politikkområde der det er mulig å profilere Frp som et liberalt parti i regjeringsposisjon. Det skal bli interessant å se om det kan resultere i noe mer enn retoriske markeringer i mediene.
Er det ett politisk felt som virkelig ligger åpent for en politiker som vil ta en liberal posisjon, er det folkehelsepolitikken. Det er vanskelig å tenke seg andre politikkområder som i samme grad er dominert av sosialdemokratisk styringsoptimisme.
Målsettingene for reguleringspolitikken på folkehelseområdet er ambisiøse i en grad som bringer tankene til den tidligere helsedirektøren og Arbeiderparti-mannen Karl Evangs såkalte utvidede helsebegrep: «Med helse må forstås at et menneske ikke bare er fri fra sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære».
Det er klart at hvis statens apparat skal settes i sving for å sikre dette, er det knapt noen grenser for hvilke tiltak vi kan se for oss.
Og denne ambisiøse folkehelsepolitikken er ikke unik for partier som definerer seg som sosialdemokratiske. Da Bent Høie (H) styrte folkehelseområdet, ble eksempelvis den allerede strenge og omfattende tobakkspolitikken skrudd til ytterligere ved standardiserte tobakkspakninger. Dette er et tiltak med tvilsom effekt og prinsipielt betenkelige sider, blant annet knyttet til varemerkerettigheter.
Uansett hva man måtte mene om dette, er det åpenbart uttrykk for en vilje til statlig detaljregulering vi knapt finner maken til på noe annet område i samfunnet.
Prosessen med å iverksette standardiserte tobakkspakninger illustrerte også med all tydelighet at helsebyråkratiet Listhaug nå skal styre, er uten motforestillinger når det gjelder å introdusere nye tiltak i folkehelsens navn.
I høringsnotatet fra departementet ble det blant annet drøftet hva man kunne gjøre som neste steg, når standardiserte pakninger var på plass. Der var man ikke fremmed for hverken å regulere størrelsen på snusporsjonene eller vinklingen på kantene på snusbokser.
Det eneste partiet som opponerer mot dette opplegget, er Frp. I Frps program står ikke engang tobakks- og alkoholpolitikken under kapittelet om helsepolitikk. Det står under kapittelet om markedsøkonomi.
Og det eneste tiltaket i den politikken Frp vil ha på dette feltet, utover avgifter på nivå med nabolandene våre og aldersgrense på 18 år, er informasjon fra myndighetene om skadevirkninger.
Dette er også det synet Listhaug nå målbærer. «Mitt utgangspunkt på dette med folkehelse er veldig enkelt. Jeg har ikke planer om å være noe moralpoliti, og kommer ikke til å fortelle folk hvordan de skal leve livene sine, men jeg har tenkt å bidra til at folk skal få informasjon som danner grunnlag for å ta valg,» sa hun til NRK under landsmøtet til Frp.
Avstanden til gjeldende politikk på det området hun nå er satt til å styre, kunne knapt vært større.
Frp og Listhaug ønsker omtrent det motsatte av det regjeringen driver med på folkehelseområdet. Det vil si, Frp ønsker knapt noen folkehelsepolitikk overhodet. Derfor er det også ganske merkelig at Frp er interessert i å ha akkurat denne statsrådsposten.
For i regjeringsplattformen, som Listhaug skal styre på grunnlag av, er Frps gjennomslag på dette feltet null. Hvis man ikke regner det som et gjennomslag at KrF antagelig kunne tenkt seg enda mer regulering enn vi har.
Men Listhaug uttaler seg på en måte som om hun ikke forholder seg til hva som faktisk foregår på det området hun har ansvar for. «Det eneste vi som myndigheter skal gjøre er å gi informasjon slik at folk kan ta informerte valg. Derfor skal vi blant annet lage en sånn tobakksstrategi nå snart,» sa Listhaug til NRK. Ja vel. Men Listhaug kan umulig mene at det trengs en ny strategi for å kunne gi befolkningen informasjon om skadene ved tobakk.
Og i regjeringsplattformen har regjeringen lovet en strategi som har et litt annet formål enn bare å informere og så la «voksne folk bestemme selv», som er det Listhaug sier hun vil. Regjeringen har som mål at strategien skal resultere i «en generasjon uten tobakksavhengighet». Det tobakksfrie samfunn, med andre ord. Nullvisjon. Dette er den politikken Listhaug skal gjennomføre.
Er det likevel mulig for Listhaug i denne rollen å drive symbolmarkeringer i mediene der Frp profileres som partiet som står opp mot formynderstaten? Hvis hun greier det, er det i så fall et bevis på at man kan ha sakseierskap i posisjon helt uten resultater.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 8.5.19. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/nr-21-2016-liberal-folkehelsepolitikk-2
Relatert
En av historiens heldigste generasjoner?
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
