Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.

"Frp og Listhaug ønsker omtrent det motsatte av det regjeringen driver med på folkehelseområdet. Det vil si, Frp ønsker knapt noen folkehelsepolitikk overhodet." Torstein Ulserød i Aftenposten.

"En slik ansvarliggjøring handler om å anerkjenne mennesker, selv om de måtte være sårbare på ulike måter, som noe mer enn medlemmer av en gruppe som for enhver pris ikke må forulempes. Jeg mener også det er mer liberalt," skriver Torstein Ulserød.

"Bør det være en prioritert oppgave for det offentlige å tilby ”fantastisk reisemedisin”, som HivNorge kaller det, til en pris av titusenvis av kroner, til godt voksne menn som ikke vil bruke kondom når de skal ha sex på utenlandsferie?" Torstein Ulserød hos Minerva.

Vi ser konturene av en stor befolkningsmasse som sleper seg rundt, kreftfrie, men mange av dem enda sykere. Bård Larsen i nettavisen Minerva.

Stadig flere overlever alvorlige sykdommer som kreft. Selv om det er svært gledelig at flere blir kreftfrie, er ikke alltid livet etter kreften problemfritt. Mange har vansker med å komme tilbake i arbeid. Hvordan kan arbeidslivet og velferdssystemet tilpasses denne utviklingen? Hva gjøres for å sikre at systemene er tilpasset individuelle behov og ikke omvendt? Se video fra frokostmøtet her!

"Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?" Bård Larsen i VG:

"Et godt helsevesen er grunnleggende for et lands utvikling. Bistanden har til gode å finne smarte måter å bidra til dette på." Nikolai Hegertun i Bistandsaktuelt:

"Hvorfor la pasientene vente i unødige sykehuskøer når de kan behandles både raskere og rimeligere i offentlig finansierte og kontrollerte avtalepraksiser? En enkel og smidig løsning på helsekøproblematikken er å gi avtalespesialistene bedre vilkår," skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i Stavanger Aftenblad.

"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.

10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

"Et paradoksalt trekk ved risikosamfunnet er at vi i våre forsøk på å håndtere risikoen rundt oss, ofte velger midler som er verre enn det problemet de er ment å bekjempe. Problemet er at vår risikobevissthet ofte gir et systematisk fordreid bilde av verden. Det skyldes blant annet at folk flest fokuserer mer på det verst tenkelige utfallet enn hva som er mest sannsynlig." Les Lars Svendsens innlegg på Christiekonferansen.

"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Støre sier at ”det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg”, og vanskeligere å velge de presumptivt usunne. Hvis man skal påvirke folk til mer vesentlige endringer i livsførsel, som å trene betydelig mer og kutte ut fett, salt og sukker, vil dette kreve inngrep i deres liv som bør være gjenstand for bred politisk debatt – det er ikke noe som uten videre følger av rent helsefaglige vurderinger," skriver Lars Svendsen hos Minerva.

Hvorfor er det så store problemer med sykehusene i Norge? Er det mangel på penger, dårlige rammebetingelser, organiseringen eller ledelsen som er problemet? Eller er problemet overdrevet og medieskapt? Hva skal til for at vi kan få enda bedre sykehus, som både pasienter og ansatte er mer fornøyd med? Se film fra frokostmøtet her!

"Bildet som tegnes av menneskehetens fremtid i WALL-E er ikke så ulikt det som jevnlig presenteres av helsemyndigheter og massemedier. Det florerer også med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en «fedmeepidemi». Finnes en slik epidemi?," spør Lars Svendsen i Aftenposten.

Mange snakker om en ”fedmeepidemi”. Det synes imidlertid ikke å være noe vesentlig problem knyttet til antall overvektige i dag. Fedmeproblemet er mer begrenset enn vanligvis antatt. Det er ikke grunnlag for å hevde at antallet overvektige og fete fortsatt øker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at gruppen med fedme påfører fellesskapet økte helseutgifter. Last ned og les notatet, skrevet av filosof Lars Fr. H. Svendsen, her.

"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.

"Gitt hvor mye av vårt liv som er inneholdt i moderne diagnostikk, og følgelig er blitt patologisert, følger det at området for hva som kan kalles ”normalt” er tilsvarende innsnevret. Det vil si at vi får stadig mindre rom for menneskelige forskjeller og stadig strengere normer for hvordan mennesker bør være," skriver Lars Fr. H. Svendsen i SvD.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

Hele samfunnet nyter godt av at borgerne har høye moralske standarder som de evner å etterleve.