Studentene må jobbe!
Det er sunt for studenter å jobbe ved siden av studiene.
Publisert: 16. oktober 2023
Strømmen er dyr, maten blir dyrere og inflasjonen er høy – og studiestøtten står på stedet hvil.
Likevel er både samfunnet og studentene (bokstavelig talt) tjent med at studenter jobber deltid.
Det er urealistisk å tro at alle norske studenter skal få gratis utdanning og studiestøtte tilsvarende en normal månedslønn.
Det heter tross alt studiestøtte og gis for at alle i Norge skal ha mulighet til å kunne ta høyere utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Men: Staten bør legge til rette for at økonomi ikke skal være et hinder for å studere.
Årets SHoT-undersøkelse, som kartlegger studentenes helse og trivsel, viser at en av fire studenter har hatt problemer med å betale de løpende utgiftene det siste året.
Fere av de nasjonale studentorganisasjonene og partiene på venstresiden stiller krav til sterkere økonomi for studentene.
Felles for dem alle er at tiltakene de foreslår er svært dyre.
Det betyr også at man må krige i budsjettforhandlinger for å få gjennomslag.
Konkurransen om oljepengepotten er stor, og studentene blir dessverre en forsvinnende liten gruppe i det store bildet.
Da er det mye bedre at Lånekassen og staten strekker ut en hjelpende hånd gjennom et ekstra lån, og at man jobber ved siden av studiene.
For selv om mange ønsker å bruke mest mulig tid på studiene, er fordelene ved å ha en deltidsjobb ved siden av mange.
I fjor sommer foreslo Høyre å gi studentene et lån på inntil 40.000 kroner ekstra gjennom Lånekassen, for å gjøre studenthverdagen litt enklere.
Gard Løken Frøvoll, tidligere rådgiver i Civita, har foreslått at man kan låne ekstra penger tilsvarende 1,5 G.
Dette er en fin mulighet for studenter til å få mer fleksibilitet i hvordan de ønsker å finansiere studiehverdagen sin.
Det er mye bedre at studentene får lånet gjennom Lånekassen, som allerede er etablert og trygt, og ikke minst billigere for studenter å låne av, heller enn at man får kredittgjeld eller tar opp forbrukslån med skyhøye renter.
Ekstralånet skal være frivillig og individuelt, og noe man søker om på semester- eller årsbasis, på samme måte som ordinær studiestøtte.
Fordi det er et lån, vil det heller ikke medføre noen særlige utgifter for hverken andre studenter eller fremtidige skattebetalere.
I februar skrev Universitas at nesten halvparten av studentene er positive til mer lån, særlig om det gjør at de kan prioritere studiene i høyere grad. Dette viser tydelig at et frivillig lån ville være til stor hjelp for mange studenter.
Dersom man gir studentene mulighet til å få mer penger på konto, med de samme betingelsene man allerede har for vanlig studielån, vil studentene potensielt kunne bygge en buffer for uforutsette utgifter.
Det er sunt for studenter å jobbe ved siden av studiene. Og for de aller fleste studentene oppleves det også svært meningsfullt.
I en ideell verden, kunne nok mange tenke seg å bare studere og leve av studiestøtten, men i realiteten har nok de fleste veldig godt av å jobbe ved siden av studiene.
For ikke å snakke om at man får en CV som er langt mer attraktiv for en arbeidsgiver ved endte studier.
Valget mellom en med fem år i deltidsjobb og en med fem år uten, er nok ganske enkelt for en arbeidsgiver.
Innlegget er publisert i VG 14.10.2023.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
