Ubehag og mobbing må ikke sidestilles
Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing, skriver Torstein Ulserød.
Publisert: 26. mai 2018
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, undrer seg i Aftenposten 14. mai over at jeg kan være kritisk til de nye reglene om skolemiljø i opplæringsloven. I en kronikk i Aftenposten 1. mai problematiserte jeg lovens nullvisjon for krenkelser i skolen, og at krenkelsesbegrepet er så løst definert at det i praksis vil være basert på elevenes subjektive opplevelse av en situasjon. Waage mener det er respektløst å kritisere dette «sikkerhetsnettet som skal ta vare på» elevene.
Jeg tror ikke det finnes noen som ikke er opptatt av at elever skal ha et godt skolemiljø og at vi skal ha effektive tiltak mot mobbing i skolen. Men det er verdt å reflektere litt over hvilke problemer vi bør forsøke å løse, og hvordan tiltak kan ha utilsiktede effekter. Jeg er kritisk til en holdning om at man skal ta enhver «subjektiv opplevelse av ubehag» hos elever «på alvor». Det finnes ingen arenaer i livet hvor man kan påberope seg en rett til ikke å oppleve ubehag. Jeg tror ikke vi gjør norske elever noen tjeneste ved å late som om skolen kan være et unntak her.
Det finnes elever som får livet sitt ødelagt på grunn av mobbing og trakassering i skolen. Disse fortjener at vi gjør alt vi kan for å hjelpe. Men det er ikke mulig å ha oppmerksomhet om alt samtidig. Og hvis «alt» skal tas på alvor, blir det fort slik at det som virkelig er alvorlig, ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 24.5.18.