Skolepolitikk

Ubehag og mobbing må ikke sidestilles

Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing, skriver Torstein Ulserød.

Torstein Ulserød

Publisert: 26. mai 2018

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, undrer seg i Aftenposten 14. mai over at jeg kan være kritisk til de nye reglene om skolemiljø i opplæringsloven. I en kronikk i Aftenposten 1. mai problematiserte jeg lovens nullvisjon for krenkelser i skolen, og at krenkelsesbegrepet er så løst definert at det i praksis vil være basert på elevenes subjektive opplevelse av en situasjon. Waage mener det er respektløst å kritisere dette «sikkerhetsnettet som skal ta vare på» elevene.

Jeg tror ikke det finnes noen som ikke er opptatt av at elever skal ha et godt skolemiljø og at vi skal ha effektive tiltak mot mobbing i skolen. Men det er verdt å reflektere litt over hvilke problemer vi bør forsøke å løse, og hvordan tiltak kan ha utilsiktede effekter. Jeg er kritisk til en holdning om at man skal ta enhver «subjektiv opplevelse av ubehag» hos elever «på alvor». Det finnes ingen arenaer i livet hvor man kan påberope seg en rett til ikke å oppleve ubehag. Jeg tror ikke vi gjør norske elever noen tjeneste ved å late som om skolen kan være et unntak her.

Det finnes elever som får livet sitt ødelagt på grunn av mobbing og trakassering i skolen. Disse fortjener at vi gjør alt vi kan for å hjelpe. Men det er ikke mulig å ha oppmerksomhet om alt samtidig. Og hvis «alt» skal tas på alvor, blir det fort slik at det som virkelig er alvorlig, ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Overfor de elevene som virkelig opplever skolehverdagen som et mareritt, er det respektløst å insistere på at ethvert ubehag nærmest skal sidestilles med grov mobbing.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 24.5.18.

Relatert

Kristin Clemet

Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig

KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Regjeringen snur – og det gjør den lurt i

Høyresidens strenge fraværsgrense ble forrige uke byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Politikk og samfunnSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Høyere utdanningUtdanning og forskning