Lansering av ny bok: Kampen om kunnskapsskolen

Publisert: 23. november 2006

Civita i samarbeid med Universitetsforlaget lanserte i dag boken ”Kampen om kunnskapsskolen” av Helge Ole Bergesen som var statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet fra 2001 til 2005.

– Jeg må skuffe de mange fremmøtte dersom man forventer drittkasting, negative personkarakteristikker og pikante avsløringer, slik man ellers har sett ved boklanseringer denne uken, sa Helge Ole Bergesen til den store forsamlingen som var tilstede ved lanseringen hos Universitetsforlaget.

– I Norge har vi tidligere selv utnevnt norsk skole til verdens beste, uten å ane noe om riktigheten av dette. Den progressive pedagogikken som overtok for ”puggeskolen” har lenge preget skolen og derfor ble kampen om kunnskapsskolen så opprivende, sa han og nevnte det store vendepunktet i norsk skoledebatt som skjedde med fremleggelsen av PISA-undersøkelsen 4. desember 2001 – sannhetens øyeblikk. – Da startet avkledningen av keiseren, sa Bergesen.

Arbeidet kulminerte i august 2005 da departementet fastsatte læreplanen for kunnskapsløftet. Bergesen understreket betydningen av støtten fra Utdanningsforbundet: – Utdanningsforbundet støttet oss på alle avgjørende punkter og det var kanskje den faktoren som spilte størst rolle, sa han.

Ifølge Bergesen har kunnskapsskolen fått retorisk og politisk hegemoni, men han er usikker på om det er reelt eller om det bare er opportunt å tenke slik. Han roste SV for at de så langt ikke har gjort hva de lovte i valgkampen. – Høyres skolepolitikk har langt på vei blitt landets nye skolepolitikk, sa han men la til hvor alvorlig han mener det er at Djupedal har stengt skoleporten.no som var et viktig element i arbeidet for å skape økt åpenhet mot almenheten og sammenligningsgrunnlag for skolene.

Bergesen avsluttet med å slå et slag for læreryrkets status: – Ideelt sett burde inntakskravet til lærerskolene vært like høyt som til medisinstudiet.

Rolf Reikvam fra SV mente Bergesen i boken kunne vært rausere med SV. – Du kunne jo gitt oss litt ros når vi faktisk var enige da, sa han og mente at boken er et velskrevet forsvarsskrift for den forrige regjeringens store skolepolitiske prosjekt. – For det var et klart prosjekt, vi i opposisjonen merket at Høyre hadde et tydelig prosjekt og de gjennomførte det, sa Reikvam. Han mente også at Bergesen var for ukritisk til komparative studier som PISA-undersøkelsen.

– Det handler om lille Marius og Jonas og det er du opptatt av i boken. Det liker jeg veldig godt, sa Astrid Søgnen.

– Begrepet ”kultur for læring” er betegnende for hva man ville gjøre og jeg er helt enig i at innholdsreformer ikke kan vedtas ovenfra. Bedre kultur for læring kan bare utvikles nedenfra på den enkelte skole, sa hun. – Men, jobben er ikke gjort. Vi venter spent på PISA-undersøkelsen som kommer neste høst. Kunnskapsløftet er versjon 1.0, nå må vi få neste versjon, sa hun.

Søgnen mente også at boken kunne vært noe mer nyansert i sin kritikk av de store reformene på 1990-tallet, men hun hadde merket seg at Bergesen var betydelig mer nyansert nå enn han var før de fire årene som statssekretær.

Helga Hjetland mente boken er en blanding av festskrift og forsvarsskrift. – Jeg kunne ønsket meg at du var litt mindre ironiserende Helge Ole men sånn er du bare, sa hun.

– Hovedskillet mellom oss gikk på synet på individ og felleskap, ikke om viktigheten av kunnskap i skolen, sa hun og la til at ingen kunne være likegyldige til skolepolitikken under Clemet. – Dessuten var vi stolte over at skolen fikk så mye oppmerksomhet. Det handlet om oss og viktigheten av en god skole, sa hun.