Å stille krav er å bry seg, men vi må også bry oss om frafallet
Fraværet går ned og resultatene går opp. Likevel gikk Arbeiderpartiet inn for å å fjerne fraværsgrensen. Til jubel for ungdomspartiet, og til sorg for ganske mange lærere og foreldre.
Publisert: 5. september 2023
Fraværsgrensen har blitt kalt det største medisinske mirakelet siden antibiotikaene. Og det med god grunn. Det er betydelig flere som fullfører videregående, og fraværet generelt har gått ned med rundt 27 prosent.
Høyre og Fremskrittspartiet reagerer kraftig på at fraværsgrensen skal fjernes. Kanskje særlig fordi det ikke er blitt presentert noe alternativ, og både elever og lærere opplever at de vet lite om hva som er fraværsgrensas fremtid.
Noen steder har Høyre tatt til orde for en lokal fraværsgrense, dersom de får makten. For eksempel i Agder, hvor saken i mai ble diskutert og votert over i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Forslaget innebar å innføre en lokal fraværsgrense med de samme reglene som nåværende fraværsgrense har nasjonalt. Ikke fordi man skal tvinge syke elever til å gå på skolen, men fordi vi har sett at den fungerer som et verktøy for å fange opp hvem som faller fra. Det er ikke usannsynlig at flere Høyre-politikere vil ta til orde for liknende forslag på steder hvor de får makten etter årets lokalvalg.
Likevel er konklusjonen både i forskningsrapporter og i mitt nyeste Civita-notat, at fraværsgrensen har sine svakheter. For eksempel ved at den ikke forhindrer frafall i stor nok grad. Noen elever blir ikke fanget opp av skolen opp når de overstiger grensen. Dermed er veien til forfall nokså kort.
Ulike praktiseringer av hvor strengt reglementet gjelder, og ulike former for godkjenning av fravær fører til at fraværsgrensen i praksis fungerer veldig ulikt fra skole til skole.
Noen skoleledere er også mer fleksible på fravær som overskrider 10 prosent enn andre. Dermed vil noen likevel få karakterer, mens andre ikke får det. Det kan føre til skjevheter mellom elever i ulike deler av landet.
Det er derfor viktig at man i utformingen av et nytt fraværsgreglement, sikrer at man forebygger, og ikke minst fanger opp dem som likevel faller fra. For eksempel ved å ha flere yrkesgrupper i skolen, som helsesykepleiere, skolepsykologer og spesialpedagoger.
Det skal være et mål at flest mulig elever er på skolen, samtidig som man sikrer at alle elevene får den hjelpen og oppfølgingen de trenger for å fullføre skolen. Derfor må fraværsgrensen bestå, men også forebygge forfall.
Innlegget er publisert i KRS 30.8.2023.