Kalle Moene må følge sin egen regel
Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten.
Publisert: 3. november 2022
Som svar på en replikk av min kollega Steinar Juel (25.10.) fremfører Kalle Moene en mer generell kritikk av Civita i et innlegg i Dagens Næringsliv 29.10.
Han anklager Civita for å mistenkeliggjøre forskning med irrelevante personkarakteristikker. Han mener at forskeres holdninger er irrelevante, og at det er argumentasjonen og empirien som må drøftes, dersom man er uenig.
Selv om jeg er uenig i Moenes beskrivelse av oss, har han generelt et poeng.
Men Moene følger ikke sin egen regel når han i samme åndedrag angriper våre holdninger og, på svært tynt grunnlag, mistenkeliggjør oss. Hvis det bare er argumenter og empiri som gjelder, så må det gjelde alle – enten vi arbeider ved universitetet, i en tenketank eller i SSB.
Likevel gjør nok Moene det litt for lett for seg når han påstår at politiske holdninger er irrelevante. Alle lar seg påvirke av egne holdninger, ideologisk ståsted og finansieringskilde. Det gjelder også forskere.
Å mene at en forsker opptrer politisk er ikke det samme som å si at den forskningen vedkommende står bak, ikke holder mål.
Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten.
Slik må det være i et demokrati.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 1.11.2022.
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
Skurdal og skolen
Aftenposten og skolen
