Ikke fjern muligheten til å ta opp fag!

Politikerne bør heller ta tak i problemet ved roten.

Publisert: 21. februar 2024

De siste årene har karakterinflasjon ført til at det er blitt høyere krav for å komme inn på mange høyere utdanninger. Flere må ta opp fag, eller samle alderspoeng, for å komme inn på studiet de drømmer om. Dagens opptakssystem er kostbart, både for samfunnet og for studentene.

I dag gis det tilleggspoeng for mye rart: kjønn, alder, folkehøyskole og førstegangstjeneste. Disse poengene sier lite om hvor egnet en person er til å bestå et studium. Det eneste de egentlig fører med seg, er kunstig høye poenggrenser.

Fjerner viktig grunnlag

I løpet av våren er det forventet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om hvordan nytt opptakssystem til høyere utdanning skal se ut. Den skal i utgangspunktet basere seg på utredningen som kom fra Opptaksutvalget i 2022.

Utvalget foreslår en todeling i opptaket, hvor 80 prosent av studentene kommer inn basert på karakterer og med eventuelle kjønnspoeng, og de resterende 20 prosentene skal komme inn via en opptaksprøve, basert på det svenske Högskoleprövet. I forslaget fjerner de også realfagspoeng, alderspoeng, språkpoeng og poeng for folkehøyskole, og det foreslås å avskaffe privatistordningen for fag som allerede er bestått.

Å angripe realfagspoengene er svært uheldig. Norge mangler kompetanse innenfor realfag. Da bør vi ikke fjerne det som kanskje er det viktigste incentivet for at flere skal ta realfag på videregående skole.

Om en 16-åring er i tvil om hun vil bli lege eller psykolog, vil kun kanskje heller velge samfunnsfag fordi hun vet realfagene vil kreve mer. Vi trenger alle kloke hoder hvis Norge skal henge med på den teknologiske utviklingen. I motsetning til de andre tilleggspoengene sier realfagspoengene noe om hva en kandidat kan, og hvilken kompetanse personen sitter på.

De fleste under 22

Flere har ment at privatistordningen er roten til alt ondt i opptakssystemet. Men tall fra Utdanningsdirektoratet viser at karakterinflasjonen hovedsakelig skjer i videregående skole. Antall seksere har doblet seg de siste ti årene. Denne utviklingen, kombinert med tilleggspoeng, har ført til at inntakskravene er kunstig høye.

Privatistordningen, muligheten til å prøve på nytt, er et viktig verktøy for å nå målet om at flest mulig skal få ta høyere utdanning. Det handler ikke bare om å få bedre karakterer, men også om å øke kompetansen.

For eksempel er det et selvstendig poeng at noen som drømmer om å bli lege, har muligheten til å ta opp fag som kjemi og biologi for å ha et solid grunnlag for å gjøre det bra på studiet.

Et argument som ofte blir brukt for å avskaffe privatistordningen, er at norsk ungdom bruker årevis på å ta opp fag. Fakta er at over halvparten av dem som i mer enn to skoleår melder seg opp til eksamen for å forbedre en karakter, er under 22 år. Kun to prosent av forbedringsprivatister bruker mer enn to år på å forbedre sine resultater, viser tall fra SSB.

De fleste som tar opp fag, gjør det for å komme inn på utdanninger som lærer, IT-fag eller sykepleie. Det er studenter Norge trenger.

Kan ikke lukke døren

I den norske skolen bør det være et prinsipp at man strekker seg lengst mulig for at flest mulig skal lykkes. Fjerner man muligheten for å ta opp fag og heve kompetansen, kan man i verste fall utelukke en hel gruppe fra høyere utdanning: de som ikke har gode nok karakterer i den ordinære kvoten, eller ikke har høy nok kompetanse til å mestre en opptaksprøve i den andre.

Hvis Norge skal leve av kompetanse i tiden som kommer, kan vi ikke lukke døren for dem som ønsker å ta høyere utdanning. Politikerne bør ta tak i problemet ved roten, nemlig at tilleggspoeng skaper kunstig høye poenggrenser.

Da bør man fjerne de unødvendige tilleggspoengene, som alderspoeng og folkehøyskolepoeng, ikke studentenes mulighet til å bli bedre studenter med mer kompetanse.

Innlegget er publisert i Aftenposten 19.2.2024.