Feil, Thorvik!
Onsdag 31. juli kritiserer Hannah Bull Thorvik regjeringens og mitt forslag om å droppe en universell opptaksprøve til høyere utdanning.
Publisert: 8. august 2024
Thorvik mener privatistordningen fører til økt karakterpress. Men hva gir vel større press enn å vite at du bare får en sjanse?
Tidligere i vår la regjeringen frem forslag til nytt opptakssystem. I forslaget fjernes tilleggspoeng for alder, kjønn, folkehøyskole og fremmedspråk. Totalt reduseres antall tilleggspoeng fra 14 til maksimalt tre.
Denne reduksjonen vil først av alt bety at karakterinflasjonen på sikt vil reduseres.
En så kraftig reduksjon i antall tilleggspoeng vil også bety at det maksimale snittet man kan få er 6,3 – uavhengig av om man kommer rett ut av videregående eller søker studier noen år senere.
Trenger man høyere snitt enn det man får på videregående og med tilleggspoeng må man, slik Thorvik også sier, ta opp fag. Men at dette forsterker sosioøkonomiske forskjeller, finnes det ingen belegg for.
Privatistordningen er tilgjengelig for absolutt alle. Alle som ønsker å ta opp fag kan i utgangspunktet få støtte fra lånekassen. Det er rett og slett ikke sant at det «bare er de rike» som har mulighet til å ta opp fag.
Privatistordningen trenger dessuten ikke å utelukke muligheten for opptaksprøve. Opptaksprøver er et supert supplement til karakterinntaket, særlig i yrker hvor personlig egnethet er viktig. Men man stiller ikke nødvendigvis sterkt på en opptaksprøve bare fordi opptaksprøven er god, slik Thorvik påstår. Å gjøre det godt på en standardisert prøve fordrer at man har en del kunnskap fra før.
Thorvik trekker frem eksempelet om frisøren i Sverige som jobbet hardt og kom inn på medisinstudiet med opptaksprøve. Hun klarte seg med å løse gamle prøver, lese aviser og studere i apper. Det er vel og bra, men det er neppe alle studenter som vil klare å bestå en slik prøve uten å ha undervisning.
Privatistordningen er så mye mer enn bare økte karakterer. Det er også en mulighet til å heve kompetanse, og ikke minst tilegne seg kompetanse i fag man ikke har fra før. Ønsker man å endre karriereretning og bytte fra for eksempel samfunnsfag til realfag noen år etter videregående, bør mulighetene være åpne for å gjøre nettopp dette.
For en student som aldri har lært hverken biologi eller kjemi, sier det seg selv at en slik opptaksprøve vil bli utfordrende. Jeg hadde aldri klart å lære meg R-matte og fysikk på egen hånd, uansett om jeg hadde hatt aldri så lyst til å bli lege.
Karakterer fra videregående reflekterer sjelden hele potensialet til en elev. Mange faktorer kan påvirke elevers prestasjoner. Derfor bør ingen 19-åringer få vitnemålet sitt hugget i stein.
Skal alle norske elever ha mulighet til å lykkes, må det også finnes ordninger som gir elever en ny sjanse. Svartmaling av privatistordningen som gjør nettopp dette, fører hverken til reduserte sosioøkonomiske forskjeller eller lavere karaktersnitt.
Teksten er publisert i Klassekampen 6.8.2024.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
