Tvilsom listeføring
En ikke uvanlig aktivitet blant politikere er å adressere løsninger på utfordringer som i utgangspunktet ikke eksisterer. Sist ute er Kulturdepartementet, som har foreslått å listeføre de viktigste sportsbegivenhetene for å sikre at disse kommer på såkalt fri-tv, skriver prosjektmedarbeider Eirik Løkke i Aftenposten.
Publisert: 5. juli 2011
Av Eirik Løkke, prosjektmedarbeider i Civita.
En ikke uvanlig aktivitet blant politikere er å adressere løsninger på utfordringer som i utgangspunktet ikke eksisterer. Sist ute er Kulturdepartementet, som har foreslått å listeføre de viktigste sportsbegivenhetene for å sikre at disse kommer på såkalt fri-tv. Kulturministerens påstand om at ”på stadig flere områder – og da spesielt sport – utelukkes deler av den norske befolkningen fra å ta del i større arrangementer fordi de ikke abonnerer på betal tv-kanaler» er simpelthen ikke riktig. Med mindre ministeren på ramme alvor mener at det å måtte betale for et produkt er ekvivalent med det å være utelukket.
Faktum er at begivenhetene som er listeført egner seg svært godt for betal-tv ettersom det dreier seg om kommersielle produkter med tilsvarende betalingsvillighet. Det vesentlige ut fra et kulturpolitisk synspunkt burde være å legge til rette for mangfold. Det er i så måte gode grunner for å støtte de mindre kommersielle delene av kulturen som ikke opererer innenfor et stort marked, men som likefullt tillegges verdifull betydning av ymse årsaker.
Det er selvfølgelig en risiko, det er til og med sannsynlig, at et VM eller OL på betal-tv vil medføre et mindre publikum enn om det samme mesterskapet gikk på NRK eller TV2. Likeledes vil en norsk cupfinale kunne medføre noen hundretusen færre seere ettersom betalingsvilligheten ikke er like stor hos alle grupper. Men vil det virkelig innebære et stort problem om antallet nordmenn som benker seg foran tv-skjermen for å se fotball, ski eller OL reduseres? Er ikke det viktigste å legge forholdene til rette for at de som ønsker får se?
Den teknologiske utviklingen, gjennom økt integrasjon av nett og tv, vil i praksis tilgjengeliggjøre betal-tv for alle med nett-tilgang, noe som vitner om at betal-tv når stadige flere nordmenn. Nettopp derfor er det liten grunn for kulturdepartementet å involvere seg i en sak som i utgangspunktet ikke er noe problem.
Regjeringen skriver i utkast til høring at fri-tv-kanalene ikke plikter å kjøpe rettighetene, men skal ha en forkjøpsrett. Departementet vil med andre ord ikke garantere at store mesterskap havner på fri-tv, bare gi dem en stor fordel i konkurransen. Konsekvensen av regjeringens politikk vil utvilsomt medføre økt fokus på kommersiell kultur på bekostning av den smalere, ettersom NRK/TV2 vil måtte betale for de mest ettertraktede tv-produktene. Det innebærer mindre penger på annen kultur. Det er ikke nødvendigvis negativt, men jeg synes ikke det burde være en politisk oppgave å stimulere en slik utvikling.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 5. juli 2011.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Mediene må skjerpe seg
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
