Økonomi

Sukkeravgiften – det mest fornuftige er å fjerne den

Viljen til å øke eller komme opp med nye avgifter er som kjent større enn evnen til å kutte i budsjettet. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 8. juni 2018

Forhandlingene om statsbudsjettet for 2018 endte med en kraftig økning i sukkeravgiften. Begrunnelsen var at sukker er usunt.

Realiteten var nok heller at avgiftsøkningen var nødvendig for å finansiere andre satsinger. Viljen til å øke eller komme opp med nye avgifter er som kjent større enn evnen til å kutte i budsjettet

Sjokolade- og sukkervareavgiften har et misvisende navn. Mange varer med høyt sukkerinnhold slipper unna, mens fullstendig sukkerfrie varer blir ilagt avgiften. Det er nemlig «brus» og «godteri» som egentlig avgiftsbelegges, uavhengig av sukkernivået, mens for eksempel «kjeks» og «kaker» er unntatt.

Dette får rare utslag – som at Hval sjokolade selger marsipan som har tatt en svipptur innom stekeovnen. Da forvandles den nemlig fra godteri til kake og slipper dermed avgiften.

KrF har fått gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett for å utrede om sukkeravgiften kan endres slik at den ikke rammer sukkerfrie varer. Det vil gjøre avgiften mindre ulogisk, men det mest fornuftige er å fjerne den helt.

Senterpartiet har, etter alt å dømme, helt rett i at denne avgiften fører til økt grensehandel og går ut over norske bedrifter og arbeidsplasser. Dessverre er Senterpartiets foretrukne løsning, nemlig å fjerne tollfritaket når man handler for småbeløp fra utlandet, ikke akkurat til forbrukernes gunst selv om fritaket også har betenkelige sider. Senterpartiets øvrige politikk, som blant annet innebærer høye(re) tollbarrièrer, er uansett skadelig både for forbrukere og for næringslivet for øvrig.

I stedet burde politikerne redusere kostnadene ved import generelt, og samtidig sette ned avgiftene i Norge. Det vil gi likere konkurransevilkår og samfunnsøkonomisk gevinst.

Avgift på sukkervarer, i likhet med avgifter på andre forbruksvarer, rammer i størst grad dem som bruker størst del av inntekten sin på slike basisvarer, altså de som tjener minst. Ivrige helsepolitikere vil selvsagt si at spesielt denne gruppen uansett burde kjøpe mindre snop fordi de er overrepresentert på statistikkene for helseproblemer.

Men selv med denne begrunnelsen er det ikke lurt å innføre slike tiltak uten grundige utredninger av eventuelle utilsiktede konsekvenser. Kan det for eksempel hende at de nye reglene fører til økt inntak av brus og godteri, fordi netthandelen fra Sverige får sitt absolutte gjennomslag?

En borgerlig regjering burde heller lære seg å prioritere offentlig pengebruk enn å øke skatter og avgifter. Og det bør i hvert fall ikke gjøres uten skikkelige utredninger.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 6.6.18.