Witzøe, skatten og mediene
I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?
Publisert: 8. august 2021
Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet 3.8. at Gustav Witzøe har gjort Erna Solberg en bjørnetjeneste ved å starte en ny debatt om formuesskatten.
Grunnen til at Ramnefjell mener at dette er «valgkampens største bjørnetjeneste» er at det er en «svært dårlig sak», og at «nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten».
Jeg vil legge til en grunn til: Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte. Fristelsen til å vinkle sakene slik at «rikinger» som drister seg til å peke på skjevheter i skattesystemet, fremstår som egoistiske og lite sympatiske, blir rett og slett for stor. Og de som vil si dem imot, kan gjerne komme med ufine karakteristikker. Det holder i massevis.
Ramnefjell er heller ikke balansert når han forsøker å gå igjennom argumentene for og mot formuesskatten. Han påstår for eksempel at forskningen ikke gir noen støtte til Witzøes argumenter, men dette har ikke Ramnefjell grunnlag for å si. Det finnes ingen forskning som har sett på effektene av å fjerne formuesskatten eller av å fjerne den på arbeidende kapital, som i praksis er det eneste som er politisk aktuelt.
Ramnefjell viser til en rapport fra Frisch-senteret, men han gjengir funnene feil. Han nevner heller ikke at rapporten er faglig omstridt.
Ramnefjell er også unyansert når han sammenlikner kapitalbeskatningen i Norge med kapitalbeskatningen i andre OECD-land. Vi har lav beskatning av hytter og hus i Norge. Men hvis vi ser bort fra dette, ligger kapitalbeskatningen i Norge helt i toppsjiktet i OECD.
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas har fått mye oppmerksomhet fordi han, i motsetning til svært mange andre bedriftseiere, er tilhenger av å ha formuesskatt på næringskapital. Han mener skatten er viktig for omfordelingen, og at den ikke skader bedriftene.
De som er uenig med ham, mener at formuesskatten har svært begrenset betydning for omfordelingen, og at de negative virkningene for bedriftene er store. Ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er hva slags skattesystem vi skal ha, og om for eksempel norske og utenlandske eiere i Norge skal likebehandles.
Etter min vurdering koker dette i mangt og mye ned til synet på norsk privat eierskap, og på om det er viktig.
Også Munthe-Kaas mener at formuesskatten begrenser bedriftseiernes investeringsmuligheter, og at det kan være nødvendig å ta ut utbytte eller selge seg ned for å betale formuesskatt. Hans poeng er at bedriften ikke blir borte av den grunn.
For en familiebedrift på Vestlandet er ikke dette like greit. Familien kan ikke, slik Munthe-Kaas kan, bare selge én og én prosent av bedriften for å betale skatt. De har ikke kjøpere til det.
Oda har flere utenlandske eiere. De betaler ikke formuesskatt, og derfor er det også lettere for dem å kjøpe enn det vil være for en som bor i Norge. Tallene viser at norskeide private bedrifter tar ut mer utbytte enn offentlige og utenlandske eiere, sannsynligvis fordi de må betale formuesskatt.
I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?
Ja, det betyr noe. Lokale eiere har ofte et helt annet forhold til lokalsamfunnet sitt og til de som arbeider i bedriften. De bidrar som regel til utvikling av langt mer enn selve virksomheten.
Norsk kapital er også viktig for små oppstartsbedrifter. Mange foretrekker å investere lokalt, i samfunn og markeder de kjenner.
Innlegget var publisert i Dagbladet 5. august 2021.
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Mediene må skjerpe seg
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
