Formuesskatt

Skatten er høyere nå enn i 2013

I 2013 krympet ligningsformuene ved belåning av eiendom. Man må se bort fra dette – og mer til – for å kunne lage beregninger som viser at norske eiere ble beskattet like hardt da som nå.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 16. juni 2023

Professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup ved NHH skriver i DN 5. juni at bedriftseiere har lavere skatt nå enn under Stoltenberg II-regjeringen. Innlegget fremstår som en kommentar til en debatt vi har deltatt i før.

Bjerksund og Schjelderup har gjennomført en teoretisk beregning av utviklingen i eierbeskatningen for det de mener er en typisk investor med en stor formue i et heleid, unotert selskap. De inkluderer både selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Det er positivt at de mener at eierbeskatningen omfatter mer enn formuesskatten. Mennesker som eier bedrifter og har investeringer av noe omfang, må over tid ta ut utbytte for å dekke formuesskatten. Bjerksund og Schelderup gjør derfor en riktig antagelse når de skriver at det ikke er tilgjengelig innskutt kapital som kan benyttes til å betale formuesskatt.

Samtidig er det flere svakheter ved regnestykket til professorene. Det viktigste er trolig at Bjerksund og Schjelderup ikke har basert seg på en representativ, stor, norsk næringsdrivende.

Under Stoltenberg-regjeringen frem til 2013 var det mange næringsdrivende som påpekte den negative virkningen av at det var liten eller ingen formuesskatt på gjeldsfinansiert næringseiendom, noe som gjorde at mange næringsdrivende, uavhengig av næringen de var i, så seg nødt til å kanalisere kapital inn i næringseiendom i sentrale strøk for å redusere eller nulle ut formuesskatten.

Effekten var spesielt betydelig for store investorer, som har større muligheter til å diversifisere sin portefølje, enn eiere av små og mellomstore bedrifter har.

I Bjerksund og Schjelderups regnestykke er det ikke tatt hensyn til endringene i verdsettelsesrabattene som utgjør et helt vesentlig moment for ligningsfastsettelsen for alle aksjeselskaper som eier eiendom.

Det er heller ikke tatt hensyn til endringer i regler for fradrag for gjeld.

Vi har derfor laget en oversikt, basert på de tall og forutsetninger som Bjerksund og Schjelderup har brukt, men som viser situasjonen for en stor investor med gjeldsfinansiert næringseiendom.

Siden gjeldsfinansiering av næringseiendom i 2013 kunne gi netto negativ ligningsformue, som kunne dekke ligningsverdien på annen næringskapital, er denne beregningen mer representativ for virkningen av formuesskatt i 2013 for bredden av store, norske næringsdrivende enn Bjerksund og Schelderups case.

Basert på forutsetningene til Bjerksund og Schelderup vil en stor norsk næringsdrivende med gjeldsfinansiert næringseiendom ha gått fra en samlet eierbeskatning på 17,8 prosent i 2013, til 20,2 prosent i 2023.

Hovedkonklusjonen til Bjerksund og Schelderup om at eierbeskatningen er lavere i 2023 enn den var frem til 2013 er dermed feil når man tar utgangspunkt i denne mer representative store næringsdrivende.

Det er også verdt å merke seg at i 2023 har en utenlandsk eier en beskatning i Norge på 14 prosent, som er 6,2 prosentpoeng lavere enn den skatten den private norske næringsdrivende har, mens skatteprosenten var helt lik i 2013.

For en representativ, stor norsk næringsdrivende har altså forskjellsbehandlingen i forhold til utenlandske konkurrenter økt betydelig etter 2013.

Det er også flere av de andre forutsetningene som Bjerksund og Schelderup legger til grunn, som kan kritiseres.

De forutsetter for eksempel at unoterte selskaper verdsettes i gjennomsnitt til mellom 32 og 35 prosent. Men uavhengig av hva man mener om nivået, er det neppe rimelig å legge en fast, lav reell ligningsverdi til grunn.

Når vesentlige deler av «innmaten» i mange unoterte aksjeselskaper går fra å ha svært lav verdi til å ha en betydelig verdi på grunn av endringer i verdsettingsreglene, vil verdsettelsen av den unoterte aksjen også bli nærmere markedsverdien over perioden.

Bjerksund og Schelderup viser til at selskapsskatten er relatert til lønnsnivået. Forskning referert til i Scheel-utvalgets utredning viser at om lag halvparten av den reduserte selskapsskatten kommer de ansatte til gode i form av økt lønn. Vi kan ikke se at den betydelige reduksjonen i selskapsskatten over perioden er innarbeidet i beregningen.

En måte det kunne ha vært gjort på, er å redusere avkastningen over perioden, for å reflektere økte lønnskostnader. Alt annet likt vil formuesskatt og utbytteskatt da relativt sett stige.

Vi vet at artikkelen til Bjerksund og Schelderup blant annet er basert på et forskningsarbeid som ennå ikke er avsluttet eller publisert. Men artikkelen illustrerer uansett et stort problem i diskusjonen om eierbeskatning, nemlig den store avstanden mellom akademia og de som er berørt av skatten.

Mange næringsdrivende og eiere kjenner seg ikke igjen i mye av det som skrives. Samtidig er det nesten umulig å delta i debatten, fordi det som legges frem, for mange fremstår som uforståelig og ugjennomtrengelig teori.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 14.6.2023.

Publisert: 16. juni 2023