Mangelfull analyse om formuesskatt
Formuesskatt handler om risiko, tilgang til kapital og finansiering. Analysen som er gjort av Frischsenteret sier ingenting om det, skriver Fasting og Juel.
Publisert: 11. oktober 2020
Frischsenteret har utredet virkninger av endringer i formuesskatten på små og mellomstore bedrifter over en periode på 12 år. Det finner at økt formuesskatt i gjennomsnitt har ført til økt sysselsetting i bedriftene og reduserte uttak av utbytte og eierlønn.
Disse resultatene er overraskende og strider mot vanlige oppfatninger. Problemet med analysen er at den ikke svarer på hva som er utfordringene med formuesskatten. Det er åpenbart at det ikke er mulig å ansette flere mennesker over tid uten økt kapital.
Samlede virkninger
Forskerne har ikke sett på de samlede virkningene av formuesskatten på arbeidsmarkedet. De har heller ikke inkludert trender i arbeidsmarkedet før 2005 for å sammenligne resultatene.
Analysen vurderer særlig ikke hvordan skattekuttene fra 2014 virket for ulike selskaper. Større selskaper i oljesektoren måtte kutte sysselsettingen – til tross for redusert skatt. Unoterte vekstselskaper manglet ekstern finansiering for å øke virksomheten og sysselsettingen. Nettoeffekten ville være redusert sysselsetting som vist av forskerne, til tross for, og ikke på grunn av, redusert formuesskatt, slik forskerne hevder.
Økt verdiskaping og flere ansatte
Analysen viser ikke hva som hadde vært effekten av en avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital. Den viser heller ikke hvorvidt en fjerning av hele formuesskatten kunne ført til økt verdiskaping og flere ansatte. Den mangler også en vurdering av formuesskattens effekter på oppstart av nye bedrifter.
Det kan være formuesskattens mest skadelige virkning, i tillegg til forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske eiere, og at den betales også når bedriftene går med underskudd. Den bremser bedrifter som vil ekspandere.
Lar være å børsnotere
Skal en gründerbedrift få penger inn, er det viktig at den blir priset høyt. Slik kan egenkapitalen som bedriften henter i markedet, bli billigst mulig. Jo mindre likvid aksjen er (altså en unotert aksje), jo dyrere blir egenkapitalen som bedriften har mulighet til å få.
Konsekvensen er at så lenge bedriften ikke børsnoteres, vil kapital normalt bli dyrere og kunne bremse mulighetene for lønnsom ekspansjon. Formuesskatten bidrar, som forskerne hevder, til at investorene lar være å børsnotere aksjene for å spare formuesskatt. Men det er uheldig. Formuesskatt forlenger trolig en unotert situasjon og hindrer vekst og ansettelser over tid. Dette fordi formuesskatt påvirker finansiering og tilgang på egenkapital.
Formuesskatt handler om risiko
En av konklusjonene i rapporten er at formuesskatten bidrar til at bedriftene blir mer produktive. Dette i den forstand at det ikke er lønnsomt å investere i dårlige bedrifter som ikke klarer å generere overskudd og midler til å betale formuesskatten. En investor vil i utgangspunktet alltid søke å investere i de mest lønnsomme prosjektene. Formuesskatten betyr en ekstra risikopremie.
Til sist finner forskerne at når formuesskatten øker, reduseres utbytte og lønnsuttak fra selskapene. Det at en bedriftseier over tid skal kunne finansiere økt formuesskatt uten hverken å ta ut mer lønn eller mer utbytte, kan ikke stemme. Formuesskatt handler om risiko, tilgang til kapital og finansiering. Analysen som er gjort av Frischsenteret sier ingenting om det.
Innlegget var publisert i Aftenposten 8. oktober 2020.
Relatert
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere