Historien om et løftebrudd
Det kan tenkes flere grunner til at Høyre og de borgerlige partiene gang på gang har brutt løftene om formuesskatten.
Publisert: 11. mars 2021
I går kveld «lekket» Høyres programkomité et av punktene som kommer når komiteen i dag legger frem forslaget til program for stortingsperioden 2021 – 25. Høyres programkomité vil ikke lenger gå inn for at formuesskatten skal fjernes. Nå er det bare formuesskatten på arbeidende kapital som skal fjernes.
Lekkasjen kom ikke akkurat som noen bombe. Løftet om å fjerne formuesskatten har vært under langsom avlivning i mange år, og løftebruddene har vært mange.
Høyre har, i hvert fall siden 1957, hatt programmer som har lovet å gjøre noe med formuesskatten. Fra 1993 lovet partiet å fjerne formuesskatten helt, og at det skulle skje i løpet av fireårsperioden. Denne «fireårsperioden» forsvant i programmet for 2009, og fra 2013 skulle skatten fjernes «på sikt». Og fra 2021 fjernes altså løftet helt.
Ikke bare Høyre
Høyre er ikke det eneste partiet som har lovet å gjøre noe med formuesskatten. Som jeg har vist i dette blogginnlegget, har også KrF, Venstre, FrP og Senterpartiet i lange perioder ment at noe burde gjøres, og at særlig formuesskatten på arbeidende kapital måtte fjernes.
Da utbytteskatten ble innført i 2006, etter forslag fra Bondevik II-regjeringen, var forutsetningen at formuesskatten skulle trappes ned og på sikt avvikles. Men det har ikke skjedd, og det vil altså heller ikke skje i overskuelig fremtid.
De fire borgerlige partiene har nå hatt flertall på Stortinget i snart åtte år. Likevel har de ikke holdt løftene sine. De har hverken fjernet formuesskatten eller fjernet den på arbeidende kapital. Mange spør seg antagelig om de noen gang vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, eller om også dette løftet vil lide en langsom død.
Tre mulige grunner til løftebruddene
Hvorfor bryter Høyre og de andre borgerlige partiene løftene sine på dette området gang på gang?
Det kan tenkes flere grunner.
En mulighet er at partiene egentlig mener at det er feil å fjerne formuesskatten og kanskje også formuesskatten på arbeidende kapital. Men slik er det ikke vanlig å drive med politikk. Programmer vedtas av partienes landsmøter, og de er bindende for de som blir valgt, hvis de ikke har reservert seg. Det betyr ikke at alt som står i programmet, vil bli gjennomført, for ingen partier har flertall alene. Men det er ikke forklaringen her, for nå har altså de fire borgerlige partiene hatt flertall sammen i nesten åtte år.
En annen mulighet er at de ikke orker debatten og det politiske «bråket» som følger med når man forsøker å redusere formuesskatten. Venstresiden bruker saken rått ved å fremstille det som om det gis enorme skattelettelser til de rikeste for at de skal bli enda rikere. Og i mange medier er journalistene mer opptatt av sensasjon enn substans. Det er forståelig at det kan være ubehagelig, men det er en dårlig unnskyldning for ikke å gjøre det man har lovet og mener er riktig.
En tredje mulighet – som jeg tror mest på – er at også borgerlige partier og regjeringer egentlig er mer glade i å øke offentlige utgifter enn å redusere skattene. Forestillingen om at staten og politikerne alltid er de beste til å løse problemer, og at det egentlig er staten som bygger landet, sitter dypt selv i borgerlige politikere. Også borgerlige politikeres talepunkter er fulle av skryt om at man har bevilget stadig mer og laget stadig flere statlige handlingsplaner. Tanken om at vi kanskje kan bygge et enda bedre samfunn, dersom ressursene forblir i privat sektor, og at det kan være viktig også for maktfordelingen i samfunnet, er fjern – også på borgerlig side.
Faglig uenighet om formuesskatten
Til slutt litt om substans: Det er, også faglig, delte meninger om formuesskatten. Men «fagøkonomene», som det ofte vises til, er samfunnsøkonomer, og blant dem er det et flertall som er imot å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Men spør man siviløkonomer og bedriftsøkonomer, som også er fagøkonomer, vil nok svaret ofte være at de mener at formuesskatten er skadelig for norske bedrifter, investeringer og arbeidsplasser. Det kommer dessuten i liten grad frem at svært mange av dem som vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, er tilhengere av en form for nasjonal eiendomsskatt eller økt skatt på f.eks. store private boliger.
Statsbudsjettet har vokst enormt siden 1993, da Høyre for første gang lovet å fjerne formuesskatten helt i løpet av fireårsperioden. Utgiftene var på i underkant av 440 milliarder kroner. I 2021 er utgiftene på over 1500 milliarder kroner – omtrent dobbelt så stort som det ville vært, dersom budsjettet fra 1993 bare skulle vært prisjustert. Inntektene fra formuesskatten på arbeidende kapital er i 2021 beregnet til cirka 7 milliarder kroner, altså ca. en halv prosent av statsbudsjettet.
At det ikke er mulig å prioritere dette, må forundre ganske mange.
Innlegget var publisert i Minerva tirsdag 9. mars 2021.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
