Formuesskatt er skadelig for Norge
Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 21. august 2017
I et innlegg i Finansavisen 17. august forsøker Marte Gerhardsen å tilbakevise Trygve Hegnars leder 11. august om skadevirkningen av formuesskatten. Hensikten hennes er å vise at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv, men faktaene hun presenterer er irrelevante for det hun forsøker å dokumentere.
Reduksjoner i selskapsskatten gagner alle eiere, også utenlandske og offentlige. Det er ikke et argument for at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv.
At velstående nordmenn flytter til utlandet og over tid vrir investeringene sine til der de bosetter seg, er påvist av skattejurist Ernst Ravnaas. Det vil naturlig nok ikke gjelde mange personer, men de vil ha betydelig investeringskapasitet. I Frankrike har det uavhengige forskningsinstituttet Montaigne i 2007 funnet at utflyttet fransk formue utgjorde 200 milliarder euro. Tapte inntekter til staten utgjorde 7 milliarder euro. I tillegg beregnet instituttet at tap av skatt på lønnsinntekter og overskudd utgjorde 6 milliarder euro.
Ordningen med utsettelse av formuesskatt er ikke gunstig. Det må betales 6 prosent rente til kemneren på beløpet som skal utsettes. Det er billigere å låne pengene i banken for å betale skatten, noe bedriftseierne trolig allerede har funnet ut. Uansett skal skatten betales, så skadevirkningene forsvinner ikke. De bare utsettes.
Når det gjelder argumentet om at andre land også beskatter formue, er det en helt vesentlig forskjell. Det er vanlig å dele inn beskatning i kilde eller residens, det vil si om man beskatter et objekt, eksempelvis en eiendom eller en bedrift, eller om man beskatter en person som har residens, dvs. bosted, i et land.
Den norske formuesskatten er en residensskatt, mens den eiendomsskatten som flere norske kommuner har, er en kildeskatt. Dette skillet har betydning for hvem som betaler skatt. En residensskatt vil være knyttet til borgere som bor i Norge og har formuesobjekter her, mens en kildeskatt vil pålegges alle som eier eiendom i Norge, enten de bor her eller ikke. Mange land har eiendomsskatt, men kun Sveits, Frankrike, Liechtenstein og Spania har formuesskatt, dog innrettet på en annen måte enn i Norge.
Motsatt vil en norsk eier som investerer i utlandet, betale eiendomsskatt om vedkommende investerer i eiendom og landet har eiendomsskatt. Denne skatten er ikke vridende. Den betales av alle som eier en eiendom som kvalifiserer for eiendomsskatt, enten eieren bor i landet eller er utenlandsk.
Utlendinger eier bedrifter i Norge som står for over en fjerdedel av all verdiskaping. Konkurransevridningen mellom norske og utenlandske eiere er betydelig.
Innlegget er på trykk i Finansavisen 19.8.17.