Farum kommune – et skrekkeksempel på konkurranseutsetting?

Publisert: 6. september 2005

Det var en tid da alle tilhengere av konkurranseutsetting så til Farum kommune i Danmark. Men så kom den såkalte ”Farum-skandalen” i 2002. I dag brukes Farum som et skrekkeksempel mot privatisering og konkurranseutsetting. Hva var det egentlig som skjedde?

Av Bjørn Ove Fjellandsbø

Farum kommune med sine 18.000 innbyggere ligger 20 km nord for København. For 20 år siden var kommunen konkurs og satt under statlig administrasjon. I 1985 tok Peter Brixtofte fra Venstre over styringen av kommunen. Under Brixtofte ble det igangsatt storstilt salg av kommunale eiendommer og konkurranseutsetting. Kommunen ble kjent for et høyt servicenivå kombinert med lave skatter, og ble kåret til en av verdens ti beste kommuner.

Så kom tilbakeslaget. 6. februar 2002 avslørte avisen Berlingske Tidende hvordan Peter Brixtofte systematisk hadde pumpet kommunale skattekroner over i lommene til venner, kjente og hans hjertebarn – fotballklubben Farum. Det viste seg også at kommuneøkonomien gikk med store underskudd, og Farum ble igjen satt under statlig administrasjon.

I dag har Brixtofte mistet alle sine politiske verv og posisjoner, og står nå foran en rettssak som kan gi ham opptil 12 års fengsel. Hva var det egentlig som skjedde? Er Farum et eksempel på hvor galt det kan gå når private bedrifter slipper til i offentlig tjenesteproduksjon?

Politikken

Farum kommune konkurranseutsatte renovasjon, aldershjem, hjemmehjelp og brannvesen. På 1990-tallet solgte Farum kloakkrenseanlegget, kultursenteret, fire skoler, en svømmehall og rådhuset for i alt 918 millioner kroner. Kommunen leier dette tilbake fra de private eierne gjennom 20-års kontrakter.

Farum kommune ble også kjent i Norden for sine rause servicegarantier. Alle innbyggere skulle få arbeid innen 48 timer. Gratis hjemme-PC til alle innbyggere. Garantert pleiehjemsplass til alle som trenger det. Barnehageplass innen 7 dager. Og – kanskje den mest kjente av dem alle – gratis 2-ukers sydentur til de eldre hvert år.

Kommuneøkonomien var blomstrende. Farum var blitt til et storslått eksempel på en veldrevet og serviceinnstilt kommune. Det kom tilreisende fra hele verden for å studere Farum-modellen. I 1999 skal så mange som 3000 norske kommunepolitikere ha besøkt kommunen for å lære hvordan man drev en servicekommune.

Skandelen

I løpet av februar 2002 sprakk glansbildet Farum. Gjennom avslørende avisartikler fikk vi et innblikk i hvordan Peter Brixtofte hadde behandlet kommunekassen som sin egen lommebok. Den første avsløringen kom 6. februar 2002, og deretter gikk det slag i slag. Danske medier rant over med historier om hvordan borgermester Brixtofte hadde begunstiget seg selv, sine venner og fotballklubben Farum.

Det viste seg blant annet at Peter Brixtofte organiserte mange anbudskonkurranser på en slik måte at vinneren av anbudet var den bedriften som ga mest sponsormidler til Farum fotballklubb, hvor Brixtofte var aksjonær og styreformann. Pengene til sponsormidlene kom fra kommunekassen. Eksempelvis vant Compaq oppdraget med å levere PC til 900 skoleelever i kommunen. Dette kostet 9 millioner kroner. Men i tillegg måtte Compaq sponse Farum fotballklubb med 250.000 kroner i året.

Den svenske storentrepenøren Skanska vedgår 12. februar 2002 å ha mottatt ni millioner i overpris for byggingen av idrettshallen Farum Arena. De kommunale millionene gikk direkte videre til sponsing av byens store håndballsatsing, Ajax/Farum.

Reiseselskapet Sport & Event International tok egentlig 4995 kroner for hver pensjonist som skulle til syden. For de intetanende innbyggerne i Farum førte innføringen av ulike versjoner av «sponsor fee» til at prisen på velferdsreisene eksploderte fra 4995 til omlag 7500 kroner. Dette gikk for seg frem til mars i 2001. Berlingske Tidende beregnet at den årlige merutgiften for skattebetalerne i Farum var rundt to millioner kroner.

Det groveste overtrampet fra Brixtofte var imidlertid at han, bak ryggen på den øvrige kommuneledelse, tok opp ulovlige lån på 450 millioner kroner i desember 2001. Dette var fordi kommunekassen var tom og man trengte penger til å betale ut lønn til kommunens ansatte.

Bak Farums økonomiske problemer gjemmer det seg altså et ekstraordinært maktmisbruk. Skattebetalerne i kommunen har betalt for et liv i sus og dus for Brixtofte, og ikke minst hans store lidenskap – sport og fotball.

Når korthuset falt sammen, og politiet satte revisjonsfirmaet KPMG til å undersøke kommunens regnskaper, viste deg seg at kommunen hadde 117 mill. kr i underskudd i 1999, 139 mill. kr i underskudd i 2000 og 339 mill. kr i underskudd i 2001.

Brixtofte hevdet at han hadde holdt byrådet godt informert om kommunens økonomi, men i rettsforhandlinger i 2004 ble det avspilt lydbånd fra byrådsmøtene som viste at Brixtofte løy.

Hvordan kunne det skje?

Peter Brixtofte var ordfører med enorm folkelig oppslutning i sin kommune. Hans parti Venstre hadde på det meste over 50% oppslutning. Brixtofte selv ble genierklært i pressen og i partiet og man kan jo anta at det hele gikk ham litt til hodet. Brixtofte hadde mye makt i Farum kommune, og han falt for fristelsen for å misbruke denne makten. Og underveis har de normale kontrollmekanismer sviktet.

Det vi vet er at det for så vidt ikke manglet på advarsler om at noe var galt fatt med økonomistyringen i Farum kommune. Allerede i 1994 uttalte professor Jørgen Grønnegaard Christensen fra Århus Universitet at «(…) det er en bombe under kommunens økonomi og resultatet blir skatteøkninger eller innsparing de kommende år.»

Tilsynsrådet (Fylkesmannen) har fått hundrevis av klager på Farum. Både fra enkeltpersoner, pressen og politikere. Fra januar 1988 til februar 2002 behandlet Tilsynsrådet 80 saker hvor Farum kommune satt på anklagebenken. Ikke rart kanskje, at innbyggerne i Farum mener at de kunne vært spart for den situasjonen de nå har havnet i dersom Tilsynsrådet hadde gjort en bedre jobb.

Konsekvensene for kommunen

Farum kommune er rykket tilbake til start. Kommunekassen er tom og Farum er igjen satt under statlig administrasjon.

Innbyggerne i kommunen må nå betale regningen. Blant annet risikerer de en ytterligere skatteøkning på inntil 4 prosent (høyest i Danmark) og eiendomsskatten tredobles. Folk flytter fra Farum nå. Men de fleste har ikke noe valg og må bli. Det er vanskelig å selge eiendommene fordi eiendomsprisene har rast det siste året. Selvsagt tør ingen flytte til Farum. Framtidsutsiktene er mørke; underskuddet i kommunen nærmer seg 600 millioner kroner og Farum kommune skylder 2,1 milliarder kroner.

Hva med konkurranseutsetting?

Tilhengere av konkurranseutsetting var begeistret for hva Venstre og Brixtofte tilsynelatende hadde fått til i Farum. Her hadde man i løpet av 20 år snudd en kommune som var konkurs til en kommune som ble kåret som en av verdens ti beste kommuner. NHO, Høyre og Fremskrittspartiet her i Norge brukte flittig å henvise til Farum for å poengtere hvor bra det kunne gå om man satset på konkurranseutsetting og privat drift. Selvsagt er det blitt taust nå.

Til gjengjeld trekker Fagbevegelsen og andre gjerne frem Farum som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når man igangsetter storstilt privatisering og konkurranseutsetting. Problemet er at alt som skjedde i Farum blandes sammen, og man klarer ikke å skille kortene.

Helt klart er Farum-skandalen et eksempel på hvor galt det kan gå når én mann over lang tid nærmest har uinnskrenket mulighet til å misbruke kommunens økonomi uten at noen kontrollinstanser griper inn. Helt klart er det også at man ikke skal la private firma vinne en anbudskonkurranse basert på at de har det høyeste sponsortilbud til kommunens fotballklubb eller håndballag. Sånt er korrupsjon og ulovlig. Og en slik feilslått anbudskonkurranse vil heller ikke gi økonomiske besparelser for kommunen, men snarere føre til merutgifter.

Sale-and-lease-back modellen er nå sterkt innskrenket i Danmark og de kommuner som ønsker å selge kommunal eiendom og leie tilbake på langsiktige kontrakter må ha en særskilt tillatelse fra departmentshold. Men regjeringen i Danmark er fortsatt sterk tilhenger av tradisjonell konkurranseutsetting, på tross av Farum-skandalen. Danske kommuner ligger fortsatt på topp i Skandinavia med en gjennomsnittlig grad av konkurranseutsetting på 10-11 prosent, mot norske kommuner som ligger på cirka 4 prosent. Det er ingen grunn til å vente noen endring i dette bildet.

Det kan jo også trekkes frem at det fortsatt skjer konkurranseutsetting i Farum kommune, men da på den riktige måten. Det private firma som har det beste tilbudet vinner. I kommunens strategidokument står det: ” Byrådets mål er å løse de kommunale serviceoppgaver best og billigst for borgerne. Dette betyr at oppgavene både kan utføres i privat og offentlig regi eller i et samarbeid. En økt konkurranse forventes å skape en økt effektivisering og dermed billigere serviceytelser.”