Økonomisk politikk

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Kristin Clemet

Publisert: 21. januar 2026

Men det eneste jeg har gjort, er å fortelle det Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller oss:

Produktiviteten, som er et mål på hvor mye vi får ut av de ressursene vi setter inn, er høy i Norge sammenlignet med andre land. En viktig årsak til at den er så høy, er olje- og gassnæringen.

Produktivitetsveksten, som er et mål på hvordan produktiviteten forbedrer seg, er lavere enn den var. Rundt 2005 ble produktivitetsveksten lavere enn den hadde vært, og det skjedde også i andre land. Årsakene er omdiskutert.

Dersom produktivitetsveksten over tid er lav i Norge, vil det gå utover velstanden. La meg illustrere det med et tenkt eksempel, der vi antar at BNP (verdiskapingen) nå er på cirka 5000 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på én prosent per år, vil BNP vokse med 22 prosent eller cirka 1100 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på to prosent pr år, vil BNP vokse med 49 prosent eller cirka 2450 milliarder kroner.

Forskjellen er enorm, og betyr svært mye for vår evne til å finansiere for eksempel velferd, utdanning, forsvar og hjelp til Ukraina uten å måtte øke skattenivået, eller gi rom for skattelettelser.

Å øke produktivitetsveksten handler, enkelt sagt, om å arbeide stadig smartere, for eksempel ved å ta i bruk ny teknologi, bedre organisasjon og ledelse, eller satse på forskning og innovativt entreprenørskap. Produksjon av produkter med høyere verdi bidrar også til produktivitetsveksten.

Teksten er på trykk i Klassekampen 19.1.2026.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter