Økonomisk politikk

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Kristin Clemet

Publisert: 21. januar 2026

Men det eneste jeg har gjort, er å fortelle det Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller oss:

Produktiviteten, som er et mål på hvor mye vi får ut av de ressursene vi setter inn, er høy i Norge sammenlignet med andre land. En viktig årsak til at den er så høy, er olje- og gassnæringen.

Produktivitetsveksten, som er et mål på hvordan produktiviteten forbedrer seg, er lavere enn den var. Rundt 2005 ble produktivitetsveksten lavere enn den hadde vært, og det skjedde også i andre land. Årsakene er omdiskutert.

Dersom produktivitetsveksten over tid er lav i Norge, vil det gå utover velstanden. La meg illustrere det med et tenkt eksempel, der vi antar at BNP (verdiskapingen) nå er på cirka 5000 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på én prosent per år, vil BNP vokse med 22 prosent eller cirka 1100 milliarder kroner.

Hvis produktivitetsveksten de neste 20 årene er på to prosent pr år, vil BNP vokse med 49 prosent eller cirka 2450 milliarder kroner.

Forskjellen er enorm, og betyr svært mye for vår evne til å finansiere for eksempel velferd, utdanning, forsvar og hjelp til Ukraina uten å måtte øke skattenivået, eller gi rom for skattelettelser.

Å øke produktivitetsveksten handler, enkelt sagt, om å arbeide stadig smartere, for eksempel ved å ta i bruk ny teknologi, bedre organisasjon og ledelse, eller satse på forskning og innovativt entreprenørskap. Produksjon av produkter med høyere verdi bidrar også til produktivitetsveksten.

Teksten er på trykk i Klassekampen 19.1.2026.

Relatert

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.

HandelEU og EØS

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.

EU og EØS

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd