Det trengs ikke en kuvending i norsk økonomi
Det er stor avstand mellom Norges og USAs måter å organisere samfunnet på. Norge har en langt mer velfungerende markedsøkonomi og mye mindre polarisering og økonomisk ulikhet enn USA, skriver Kristin Clemet og Steinar Juel.
Publisert: 10. juni 2021
Spaltist Martin Sandbu skrev i sin søndagskommentar i Aftenposten 30. mai om det han kaller en «økonomisk kuvending verden over». Sandbu oppsummerer det i én setning: «Staten er tilbake.»
Videre utdyper han ved å peke på den « … gryende aksepten for en mer aktiv stat som drivkraft og retningsgiver i det økonomiske systemet». Sandbu eksemplifiserer den internasjonale kuvendingen ved å vise til USA og det som kalles «Bidenomics», som betyr at «det skal investeres mer i offentlig infrastruktur enn på lenge, og [at] flere skattepenger skal brukes på å utruste arbeidsstyrken for nye, grønne jobber».
Sandbu er bekymret for ar Norge ikke følger med i timen. At vi kan bli forbigått i «nordiskhet». Endringene må omfavnes, vi må ikke hvile på gamle laurbær, mener han. Andre har også uttrykt den samme bekymringen.
Hva er problemet?
Den nordiske samfunnsmodellen er utviklet over mange tiår. Den justeres fortløpende ut fra erfaringer, ambisjoner og politiske prioriteringer. Det grunnleggende i modellen er å kombinere en fleksibel og åpen økonomi med gode velferdsordninger.
Norge har i begrenset grad svingt med de internasjonale økonomiske moteretningene, men lært av egne erfaringer og selvsagt plukket opp ideer fra andre.
President Biden har fremmet en del forslag som, hvis de blir vedtatt, gjør at USA kommer litt nærmere den nordiske modellen. Og om USA skulle ønske å ta etter de nordiske land enda mer, hva er problemet? Er det ikke bare å si lykke til?
Store skiller mellom USA og Norge
På en rekke områder er det stor avstand mellom Norges og USAs måter å organisere samfunnet på:
- Ingen land i OECD har høyere offentlige utgifter i forhold til økonomiens størrelse enn Norge. USA derimot, ligger langt under OECD-snittet.
- Mens Norge ligger i verdenstoppen blant demokratiske land når det gjelder statlig eierskap i næringslivet, har slikt eierskap svært liten betydning i USA.
- Norge har en svært omfattende og universell velferdsstat, mens offentlige velferdsordninger spiller en mye mindre og mer fragmentert betydning i USA.
- Og ser vi på offentlige investeringer i infrastruktur, er de enorme i Norge, mens de til nå har vært lave i USA, noe som gjør at de har et svært stort etterslep.
I Norge har vi dessuten – helt i motsetning til i USA – en 80–90 år gammel tradisjon for trepartssamarbeid, en svært streng arbeidsmiljølov og en kultur for heltid og organisering, både på arbeidstager- og arbeidsgiversiden.
Bedre utgangspunkt enn mange land
Vi har dessuten på mange områder en langt mer velfungerende markedsøkonomi, og vi har også mye mindre polarisering og økonomisk ulikhet enn USA. I tillegg fører vi en klart mer klimavennlig politikk enn USA så langt har vært i nærheten av å gjøre.
Norge står nå, i likhet med verden for øvrig, overfor mange komplekse problemer som må håndteres, enten det gjelder klimakrisen eller den store utgiftsveksten som kommer med en eldre befolkning.
Selv om vi også på disse områdene har et bedre utgangspunkt enn mange andre land, skal vi selvsagt, som før, være åpne for å lære av andre. Men en kuvending trengs ikke.
Innlegget var publisert i Aftenposten 8. juni 2021.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
