Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring

Skal vi ha en like god og trygg velferdsstat når olja tar slutt, må politikken legges om.

Kristin Clemet

Publisert: 28. oktober 2024

I en artikkel i Dagsavisen (22.10.) og FriFagbevegelse (21.10.) foregir kommentator Kjell Werner å skulle avdekke «myter» om offentlig sektor. Han mener at jeg og enkelte andre som er bekymret for veksten i de offentlige utgiftene, ikke holder oss til fakta.

Werner har rett i at ordbruken og fremstillingen ikke alltid er helt presis og klargjørende når dette temaet diskuteres. Det gjelder også hans eget innlegg. Dermed bærer dessverre kritikken hans litt preg av ordkløveri.

Så la meg prøve å være presis:

Offentlige utgifter som andel av BNP (bruttonasjonalprodukt) for Fastlands-Norge er i år beregnet til 62,1 prosent. Det er et høyt tall.

En stor del av disse utgiftene er overføringer til private. Betyr det at tallet er uinteressant?

Absolutt ikke. Det forteller nemlig noe om makten i et samfunn; om hvor stor del av økonomien som det offentlige, altså politikere og byråkrater, bestemmer over. Høye skatter og overføringer medfører også et effektivitetstap som er større enn med lavere skatter og overføringer.

Når OECD og regjeringen i så høy grad bruker «Fastlands-Norge» i sine beregninger, skyldes det at inntekter fra sokkelen ikke er inntekter som samfunnet kan bruke løpende. «Fastlands-BNP» ligner derfor mer på den økonomien som land uten olje har, og på den økonomien vi vil kunne ha, når oljen tar slutt.

Noen mener likevel at vi heller bør bruke et annet tall for å sammenligne. Finansdepartementet har for eksempel pekt på at vi også kan bruke BNI (bruttonasjonalinntekt) eksklusive pensjoner. I så fall blir tallet ca. 43 prosent, og det ligger fortsatt over våre naboland.

Også målt på andre måter ligger vi over våre naboland. Andelen sysselsatte i offentlig sektor på ca. 30 prosent er for eksempel høyest i OECD. Og tallet skal vokse, ifølge Perspektivmeldingen.

Vi har omtrent samme skatte- og avgiftsnivå som våre naboland, det vil si at det ligger helt i verdenstoppen. Hvem som «leder an» i Norden, varierer litt over år. I 2022 lå Norge høyest, og da var det bare Frankrike som hadde et høyere skatte- og avgiftsnivå enn Norge.

Men i motsetning til for eksempel i Danmark, er ikke dette nok til å finansiere offentlig sektor. En fjerdedel av det norske statsbudsjettet er derfor penger vi henter fra Oljefondet. At dette gir oss mye bedre offentlige tjenester enn de har i Danmark, er vanskelig å se. Hvis pengebruken er mye høyere uten at det gir oss bedre tjenester, kan det tyde på at vi har et produktivitetsproblem i offentlig sektor, og at vi bruker pengene feil. For tiden brukes det for eksempel enorme summer på å subsidiere privat næringsliv.

Norge ser ut til å ha store problemer med å dempe den offentlige pengebruken. Norske politikere har i mange år hatt enormt mye penger til rådighet, men har brukt nesten alt på å øke offentlige utgifter og nesten ingenting på å redusere skatten.

Nå er demografien i endring, og en vakker dag tar oljen slutt. Skal vi ha en like god og trygg velferdsstat da, må politikken legges om.

Innlegget er publisert i Dagsavisen 26.10.24.

Publisert: 28. oktober 2024
Offentlig sektor Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

rikdom
Kristin Clemet

Kan staten spå?

Vi mangler politikere som har mot til å gjøre noe av det som er nødvendig.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo