Steinar Juel om Bech Holtes bok

Flytende havvind, batterifabrikker og hydrogen kan bli norske industrieventyr – om «rammebetingelsene» kommer raskt på plass, fremholdt Martin Bech Holte i DN i 2021. Han mener kanskje ikke det lenger?

Steinar Juel

Publisert: 26. januar 2025

Det mest interessante med Martin Bech Holtes bok, «Landet som ble for rikt», er oppmerksomheten den har fått. Det har fellestrekk med den kultstatus Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre» (2014) og Mariana Mazzucatos «En ny økonomi» (2021) fikk.Det var ikke bare i Norge de fikk kultstatus. Nobelprisvinner og økonomiprofessor Paul Krugman mente Pikettys bok var tiårets viktigste. Mazzucatos tanker om «Mission-orientert» næringspolitikk ble omfavnet av politikere i EU.

Til og med paven skal ha trykt en av hennes bøker til sitt bryst.

Det Mazzucato i praksis gjorde, var å finne et nytt navn på selektiv næringspolitikk, en type politikk som Norge forlot på 1970–80 tallet. Martin Bech Holte er i boken sin positiv til at det ble gjort.

Pikettys bok fikk fordelingsspørsmål høyere opp på den politiske dagsorden, til tross for at den inneholdt alvorlige feil. I Norge inspirerte Mazzucato Arbeiderpartiet til å legge om næringspolitikken i mer selektiv retning igjen. Staten skulle peke ut næringer som det skulle satses på.Da Espen Barth Eide var Arbeiderpartiets klima- og miljøpolitiske talsperson på Stortinget, omtalte han Mazzucato som verdens viktigste økonom. Tankesmien Manifest engasjerte, i samarbeid med Aker, Mazzucato til å utarbeide en egen industristrategi for Norge. Oljefondet skulle brukes til å gjøre Norge om til en grønn kjempe.

Interessen for Mazzucatos anbefalinger har avtatt. Politikken hun foreskrev, er veldig kostbar for skattebetalerne. Arbeiderpartiet synes igjen, i det minste retorisk, å tone ned ideen om selektiv næringspolitikk.

Det er påvist en rekke feil og mangler i Holtes bok. Likevel går salget strykende. Boken har åpenbart truffet en understrøm, trolig skapt av oppgitthet over regjeringens politikk overfor næringslivet, milliardoverskridelser og skandaler med politikeres reiseregninger, pendlerboliger og plagiater.

Svein Harald Øygard, tidligere kollega av Holte i McKinsey og den største helten i boken, omtaler den som den viktigste på flere tiår. Jeg tviler på at det er en dom som vil holde.Professor Ola Kvaløys omtale av Mazzucatos bok her i DN 22. april 2021 kan langt på vei gjenbrukes om Holtes bok:

«Hovedproblemet med Mazzucatos bok er ikke standpunktene som sådan, men den gjennomgripende neglisjeringen av vitenskap.»

Dersom boken løfter debatten om å bedre incentivene, begrense offentlig pengebruk og fremme effektiv ressursbruk, før feilene gjør at kultstatusen svinner, kan boken likevel ha en funksjon.

Det mangler ikke på offentlige utredninger, stortingsmeldinger og OECD-rapporter hvor alt dette drøftes. I Perspektivmeldingen som kom i august i fjor, var dette hovedtemaer. Der pekes det på at:

Bedre incentiver vil få flere i jobb. Sysselsettingen kan økes betydelig gjennom tiltak som hindrer utenforskap og overgang til uføretrygd.
Veksten i våre inntekter vil bli betydelig høyere hvis produktivitetsveksten øker.
Subsidier til bedrifter kan styrke deres konkurranseevne, men svekker landets.
Globalisering er viktig for produktivitetsveksten. Kapital og arbeidskraft flyttes da dit hvor de kaster mest av seg, teknologi spres, og reguleringer avvikles.

I tillegg skrives det i meldingen mye om redusert handlingsrom for offentlig pengebruk i årene som kommer.Perspektivmeldingen har solide og faktabaserte analyser og er klar i sine retningsangivelser på de områdene Holte er opptatt av. Perspektivmeldingen ble likevel ingen bestselger, og den skapte ikke et «folkekrav» om å holde igjen på pengebruken. Som jeg skrev i DN 28. oktober i fjor mangler det forbindelser mellom perspektivmeldingenes varsler og gode analyser, og den løpende økonomiske politikken.

Det er liten tvil om at pengerikeligheten har redusert regjeringens og Stortingets vilje og evne til å holde igjen. «Det eneste Stortinget forstår, er at kassa er tom», sa tidligere finansminister Rolf Presthus til meg midt på 1980-tallet.

Handlingsregelen var et forsøk på å skape illusjoner om at kassa er tom mens den er full. Det fungerer dårlig når Oljefondets verdi har økt så kraftig. En budsjettreform er helt påkrevet.

Det er enkelt å snakke generelt om at offentlige utgifter må kuttes. Det blir vanskeligere når forslagene blir konkrete

Enda verre blir kuttene når de ikke bare rammer andre, men også en selv.Ut fra det Holte skriver i boken, regner jeg med at han ikke lenger mener det han og hans etterfølger i McKinsey presenterte i DN 23. august 2021 i forbindelse med sjefsskiftet. I gjenkjennelig Mazzucato-stil pekte Martin Bech Holte og Frithjof Norman Lund ut elleve mulige «industrieventyr», herunder flytende havvind, batterifabrikker og hydrogen – dersom «rammebetingelsene» kom raskt på plass.

Rammebetingelser er her et penere ord for subsidier og særordninger, som nettopp er gift for produktiviteten.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 24.1.2025.

Publisert: 27. januar 2025