Ufullstendig om matvareprisene
Den sterke prisoppgangen på mat er et internasjonalt fenomen, knyttet til dårlige avlinger og knappheter av andre grunner.
Publisert: 29. august 2025
De siste årene har det vært en sterk økning i matvareprisene, og nivået på prisene i Norge er høyere enn i de fleste andre land. DNs finansredaktør Terje Erikstads fremstilling i kommentaren 25. august, der han mener å vise at matvareprisene i Norge nå har steget mer enn i andre europeiske land, blir imidlertid skjev.
Erikstad ser på veksten i matvareprisene (målt med den harmoniserte konsumprisindeksen) fra desember 2021 til juli 2025. Det er riktig at prisene i perioden steg med 38 prosent i Norge og klart mindre i både Sverige, Danmark og Eurosonen. Det er også riktig, som han påpeker, at dette må tolkes med forsiktighet.
At Norge kommer ut på topp er i betydelig grad påvirket av prisstigningen én måned, den unormalt høye veksten i juli i år.
I sine vurderinger tar imidlertid ikke Erikstad hensyn til at prisendringene på matvarer ofte kommer på andre tidspunkt i Norge enn i andre land. Juli er en måned da de norske matvareprisene normalt gjør et byks. Det følger av jordbruksoppgjørene, som da trer i kraft. Matvareprisene hadde juli-byks i alle årene 2021-2025.
For å unngå feilkilden at prisenes sesongmønster varierer mellom land, burde Erikstad sett på vekstratene fra samme måned i tidligere år. Holder vi oss til 2021 som startår, burde han sett på veksten fra juli 2021 til juli 2025, ikke fra desember 2021 til juli 2025. Hadde han gjort det, ville han fått som resultat en prisvekst slik:
- Norge: 33,0 prosent
- Sverige: 34,2 prosent
- Danmark: 31,1 prosent
- Eurosonen: 30,5 prosent.
Det vil si små forskjeller, og Norge ville ikke lenger ligget på topp.
Ser en utvikling i forbrukerprisene på mat over lengre perioder, er bildet også at de norske beveger seg ganske parallelt med våre nabolands. I perioder kan vekstratene avvike, og de norske har en tendens til å stige noe i etterkant av prisene i andre land. Jeg skrev nærmere om dette i et Civitanotat i april, basert på tall til og med februar/mars i år.
Konklusjonen da var at matvareprisene i Norge hadde steget mindre enn i EU, og i Sverige spesielt, men noe mer enn i Danmark. I notatet viste jeg hvordan avvikende prisendringer landene imellom har en tendens til å korrigeres over tid. Derfor mente jeg at «når den norske prisindeksen nå fortsatt ligger i underkant av de andre landenes, bortsett fra den danske, kan det være at matvareprisene i Norge vil stige noe mer i noen måneder fremover.» Det synes å ha skjedd.
Mønsteret de siste årene har vært at konsumprisene på mat i Norge synker noe utover høsten, etter sterk oppgang i juli. Det vil ikke forbause meg om det skjer i år også.
Den sterke prisoppgangen på mat er et internasjonalt fenomen, knyttet til dårlige avlinger og knappheter av andre grunner.
Det særlig høye prisnivået i Norge er i hovedsak knyttet til importvernet. Det er et politisk ansvar, selv om regjeringen later som det ikke er tilfellet.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 26.8.2025.
Relatert
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
