Nei, ikke industriskepsis
Vi må tenke annerledes på grunn av endrede geopolitiske forhold. Det er imidlertid lett å trekke det for langt og bruke det som et stråargument for beskyttelse eller politiske kjepphester
Publisert: 18. mai 2025
Professor Knut Sogner ved BI hevder i et innlegg i DN 15. mai at min kronikk «Drømmen om industrien» 13. mai er del av en serie med industriskeptiske innlegg i DN. Det er feil. Jeg er langt fra industriskeptisk, men negativ til at staten skal «satse» på enkeltnæringer. Jeg heier på alle som lykkes uten subsidier og beskyttelse, uansett næring.
Sogner er enig i min beskrivelse av vår økonomis utvikling fra å ha vært landbruksdominert til å bli dominert av industri og så tjenestenæringer. Han er imidlertid dypt uenig i at dette gir grunnlag for å spå hvordan det blir fremover.
Sogner mener vi er blitt for avhengige av import av industrivarer fra Asia. Er vi det? Handel skaper gjensidige avhengigheter. Fra asiatiske land kan det like gjerne hevdes at de er blitt for avhengige av eksport til vestlige land. Handel med forskjellige land er risikospredende.
Ja, i en periode oppsto det visse leveranseproblemer under pandemien, blant annet av munnbind. Men det løste seg i løpet av noen måneder, nettopp fordi alternative leverandører og kanaler ble mobilisert da det ble lønnsomt nok. I mine øyne er dette et godt eksempel på hvor fleksible åpne markedsøkonomier er.
Til og med gasskrisen i Europa ble raskere løst enn de fleste hadde trodd på forhånd.
På noen områder må vi tenke annerledes på grunn av endrede geopolitiske forhold. Det er imidlertid lett å trekke det for langt og bruke det som et stråargument for beskyttelse eller politiske kjepphester.
Det er riktig at det også under president Biden ble satt i verk tiltak for å re-industrialisere USA. Det er ikke sikkert at det heller var så klokt.
Det er også riktig at det nå blir økt behov for våpenproduksjon i Norge og i andre vestlige land. Det kan imidlertid fort komme til å skje på bekostning av annen industriproduksjon. Når kapasiteten i økonomien i utgangspunktet er fullt unyttet, vil økt våpenproduksjon måtte skje på bekostning av annen produksjon, enten det er industri- eller tjenesteindustriproduksjon.
Vi vet ikke hvordan norsk næringsstruktur vil være om ti, tyve eller femti år. Kanskje vil industrien få en renessanse, fordi noen vil lykkes med å skape et eventyr tilsvarende Novo Nordisk i Danmark. På den annen side tilsier særlig aldringen av befolkningen at tjenestenæringer fortsatt vil vokse sterkt.
Når Sogner er enig i at vi ikke bør ha et direktorat som skal plukke vinnere, bør også han være enig i at næringsutviklingen i all hovedsak må overlates til markedet, til hva som blir lønnsomt ut fra etterspørselsforholdene. Det er vanskelig å se hva alternativet ellers skulle være.
Reaksjonene på finansminister Stoltenbergs uttalelse om at vindkraft i Norge må baseres på lønnsomhet viser at vi har et stykke å gå for at det skal bli konsensus i Norge om at lønnsomhet må være styrende.
Teksten er på trykk i Dagens Næringsliv 16.5.2025.
Relatert
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
