Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
stat moral lov
Likestilling og feminisme

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Kristin Clemet

Publisert: 23. mai 2022

Johanne Waaler, som er statsviter, medlem av Venstre og deltaker på Civita-akademiet, mener at jeg avsporer en viktig debatt, fordi jeg er imot at staten skal føre «svartelister» over private selskaper som ikke har en god nok kjønnsbalanse i sine ledergrupper.

Men Waalers argumenter overbeviser meg ikke.

Waaler mener at «moralisme kan være effektivt for å korrigere lovlige aktiviteter vi ikke synes noe om». Hun har muligens rett i det, og det står jo enhver fritt å rette moralsk kritikk mot noe de ikke liker. Men slik kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet og av enkeltpersoner – ikke av staten. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Waaler viser til at vi allerede «henger ut» bedrifter på andre måter ved for eksempel å merke produkter som «økologiske». Men i så fall snakker vi jo ikke om «svartelisting», men om en slags «hvitvasking». Og hvilken liste skulle Orkla vært på da? En «hviteliste», fordi de har 42 prosent kvinner i ledende posisjoner og overoppfyller kjønnskravene til styret, eller en «svarteliste», fordi de en, kanskje kort, periode bare har menn i ledergruppen?

Waaler skiller mellom virksomheter som tjener penger og offentlig virksomhet og mener at «svartelister» uansett ikke vil ha noen effekt i offentlig sektor. Det er et overraskende argument. Mener hun at velgere og skattebetalere er så sløve at de ikke bryr seg om likestilling i offentlig sektor, mens de samme menneskene vil rømme fra Orklas virksomheter, fordi det er dårlig kjønnsbalanse i ledergruppen i selskapet?

Det høres ikke sannsynlig ut.

Offentlig sektor er jo dessuten ikke helt uten valgfrihet eller virksomheter som tjener penger. Mange kan velge barnehage, fastlege og transport, og da vil vel en «svarteliste» være like virkningsfull her som den vil være overfor private selskaper?

Rent prinsipielt ville det dessuten være mindre betenkelig, siden staten i så fall «svartelister» de virksomhetene den eier selv – ikke andres virksomheter.

Waaler har rett i at det ikke er «gjensidig utelukkende» at staten oppretter «svartelister» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe ulovlig, og samtidig arbeider for å bedre den dårlige kjønnsbalansen i offentlig sektor. Men det er nok et teoretisk argument.

Jo mer vi belaster staten med nye oppgaver, jo mindre kapasitet og kreativitet blir det igjen til andre, enda viktigere oppgaver. Og siden vi allerede har verdens største offentlige sektor, bør vi prioritere.

Det burde særlig borgerlige politikere være opptatt av.

Teksten er publisert i Minerva 23.5.2022.

Publisert: 23. mai 2022
Likestilling Næringslivet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid
Mathilde Fasting

Formuesskatten doblet fra i fjor – rammer norske arbeidsplasser

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.
FormuesskattNæringslivØkonomiSkatt og avgifter
Pekefinger mot en sittende mann
Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk
Eirik Løkke

Den aggressive antirasismen

Antirasismen oppfattes som aggressiv fordi den ER aggressiv.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterLikestilling og feminismeYtringsfrihet
Eirik Løkke

Kan vi ha tillit til næringslivet?

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?
Private i velferdenNæringslivVelferdstjenesterNæringspolitikk
Kristin ClemetMathilde Fasting

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner

Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.
NæringslivØkonomiSkatt og avgifter
Steinar Juel

Barnetroen står, Marsdal

I norsk økonomisk historie er det mange eksempler på statlige satsinger som har mislyktes. Erfaringsgrunnlaget er så omfattende at jeg ikke ser noen grunn til å gi slipp på barnetroen: Effektive markeder er normalt langt å foretrekke fremfor en såkalt aktiv stat.
NæringslivØkonomiNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo