Kompetente kapitalister
Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Publisert: 12. februar 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita
Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst. De private investorene retter seg etter de insentivene som finnes, og prioriterer bort risikoen ved å investere i nystartede bedrifter, for heller å investere der det er mindre risiko, høy avkastning og best skatteregler. I Norge er det eiendom.
Paneldeltaker og investor Karl-Christian Agerup hadde tre spørsmål på dagens frokost. Det første var: Har vi for lite kapital i Norge? Det enkle svaret er nei, men den har feil eiere, og vi har få insentiver til å investere kapitalen der den virkelig trengs, i fasen før bedriftene går med overskudd. Når bedriftene begynner å tjene penger, er kommet seg over den såkalte «dødens dal», er det ikke mangel på kapital. Da er risikoen mindre, og kapitalen ikke like sårt tiltrengt.
Det andre spørsmålet var: Bruker staten sitt virkemiddelapparat riktig? Også her var svaret nei. Staten kan i hovedsak bruke skattepolitikken og ulike støtte- og investeringsordninger, men skjevhetene er mange. Hvordan det kan gjøres bedre, kan du lese om i Civita-rapporten Kompetent kapital, eller du kan gå gjennom innspillene til virkemidler fra Truls Berg i Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no. Dessuten kom en av spørsmålsstillerne med et direkte innspill til Scheel-utvalget: Hva med å lage like skatteordninger for egenkapital og fremmedkapital?
Det tredje spørsmålet til Agerup var: Hvordan kan private krefter stimuleres? Svaret er, delvis ved skatteinsentiver, og delvis ved å satse på miljøer som driver forskning og utvikling, koble dem med miljøer som kan kommersialisering og legge til rette for at kompetanse møter kapital.
Siv Jensen har, sammen med Regjeringen og næringsministeren, varslet innsats på flere områder. De har gitt Scheel-utvalget et friere mandat til å se på skattesystemet. Forhåpentlig avskaffer de formuesskatten først som sist, går gjennom selskapsbeskatning og fradragsordninger og avgifter som ikke er innovasjons- og investeringsfremmende. Dessuten skal virkemiddelene for innovasjon og oppstart av bedrifter gjennomgås, «hver stein skal snus». Det resulterer forhåpentligvis i en bedre bruk av offentlige penger og flere virkemidler som faktisk virker for å fremme oppstart og videreutvikling av gründervirksomheter.
Men det aller viktigste politikere, media og andre samfunnsdebattanter kan gjøre, er å begynne å snakke opp privat kapital, gründerånd og det å skape noe. Gårsdagens Aftenposten-artikkel om formuesskatt er bare ett eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Skal vi ha kompetent kapital i Norge, må vi også ønske privat eierskap. Den viktigste forskjellen på Norge og USA er, ifølge paneldeltaker og seriegründer Per-Otto Wold, ikke at vi ikke har gode ideer, ikke at vi ikke har kapital, men at vi i Norge ikke har nok evne, vilje og tro på å lykkes. Vi liker å tro på gründeren, men vi må også like kapitalisten. Da må vi tåle å se at noen private er kapitalister, men samtidig også investorer som kan støtte opp om nye virksomheter og arbeidsplasser.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 12.2.14.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere