Benytter bare økt betalingsvilje
Det er godt mulig at vi trenger en økt individuell refleksjon rundt personlig grådighet, også blant boligeiere, men jeg er usikker på hvor hensiktsmessig det vil være for de som ønsker å bo i sentrale strøk, skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no. Det beste hjelpemiddelet for dem som faktisk trenger utleierom, er økt tilbud og effektiv konkurranse.
Publisert: 22. mars 2013
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
”Det er alltid de andre som er grådige” svarte Milton Friedman på et spørsmål om ”ikke markedet promoterer grådighet”. Aftenposten-journalist Johnny Gimmestad synes å ha denne tilnærmingen i sin kommentar om økende boligpriser, der han kritiserer utleiere som benytter seg av økt betalingsvilje, som grådige.
Gimmestad overser helt grunnleggende økonomiske sammenhenger. Markeder, frivillige transaksjoner, fordeler goder etter betalingsvilje. Det bidrar til at ressursene utnyttes effektivt. Det er slett ikke gitt at andre måter å fordele på ville vært mer rettferdig. La oss for eksempel tenke oss utleiere som ville leie ut til halv markedspris. Mange ville sikkert vært interessert, og vi ville fått kø. Det kan godt tenkes at den som trengte tak over hodet minst akkurat nå, ville vært mest tålmodig i denne køen. Eller vi kunne hatt loddtrekning. Det hadde kanskje vært rettferdig hvis alle fikk bolig. Men siden utleieprisen er lavere, vil færre vært villig til å leie ut, og dermed blir det færre boliger til leie. Dette systemet blir heller ikke rettferdig.
Dessuten: Hva om vi overfører Gimmestads grådighetslogikk til andre felt: Burde ikke Aftenposten-journalister egentlig tjene mindre? Det finnes åpenbart folk som trenger pengene mer. Markedsmekanismen er ikke perfekt, men den sørger for at egeninteressen har en sosial funksjon. Som Adam Smith forklarte: Det er av hensyn til bakerens egeninteresse at vi kan forvente vår daglig brød. På samme måte er det ikke boligeiernes hensyn til samfunnet, men deres egeninteresse i å tjene penger, som gjør at vi kan forvente flere utleierom. Gimmestad har åpenbart rett i at høye leiepriser er et stort problem, og spørsmålet er hvilke tiltak som virker best til å gjøre noe med det. Erfaring tilsier at incentiver har langt bedre effekt enn en diskusjon om ”grådighet”.
La meg i den forbindelse foreslå noen konkrete tiltak. Aller først burde man gjøre det betydelig enklere å bygge boliger. En økende fortetning, blant annet med høyere bygninger, vil også hjelpe. En mer fornuftig samferdselspolitikk, hvor vi konsentrerer midlene i sentrale strøk, fremfor på plasser ”hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu”, vil gjøre det enklere å bo i nær tilknytning til de store byene. Sist, men ikke minst burde man fjerne rentefradraget, som har den absurde virkning at de som leier subsidierer de som eier, noe som er en massiv overføring fra de fattige til de rike gjennom skattesubsidier. Det vil dempe prisutviklingen i boligmarkedet, og dermed også i leiemarkedet, i tillegg til at det altså gjør noe med en stor urettferdighet.
Det er godt mulig at vi trenger en økt individuell refleksjon rundt personlig grådighet, også blant boligeiere, men jeg er usikker på hvor hensiktsmessig det vil være for de som ønsker å bo i sentrale strøk. Det beste hjelpemiddelet for dem som faktisk trenger utleierom, er økt tilbud og effektiv konkurranse.
Publisert på Aftenposten.no fredag 22. mars 2013.
Relatert
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken