Oljefondet bør få investere i fornybar energi i utviklingsland
Hensynet til klimaet, verdens fattige og oljeformuen taler for at Oljefondet også investeres i fremvoksende økonomier.
Publisert: 29. mars 2025
Alle analyser viser at vi er milevis unna å nå målene i Parisavtalen. Forskere advarer om at vi står i fare for å overskride såkalte vippepunkter, som innebærer irreversible og selvforsterkende virkninger. Konsekvensene kan bli alvorlige for Norge og verden, med store kostnader og svekket sikkerhet, dersom vi ikke begrenser klimaendringene.
Derfor er det enorme behov for mer klimafinansiering. En rapport fra Climate Policy Initiative anslår at det trengs omtrent 1300 milliarder dollar i året for å nå målene i Parisavtalen. Behovene er spesielt store i lav- og mellominntektsland som allerede står for mesteparten av dagens utslipp. Her blir imidlertid få investeringer i fornybar energi gjennomført. Det skyldes høyere politisk og økonomisk risiko. Dermed er det nødvendig med målrettede ordninger og mer kapital.
Et av Norges fremste verktøy for fornybare investeringer i lav- og mellominntektsland er Klimainvesteringsfondet, som blir forvaltet av Norfund. De investerer der det er mangel på kapital, og bidrar med både kompetanse og såkalt katalytisk kapital, slik at andre investorer også bidrar.
Klimainvesteringsfondet har siden oppstarten i 2022 hatt en finansiell avkastning på hele 20 prosent i året. I tillegg har de på bare ett år hindret mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Men til tross for store finansielle og klimamessige gevinster – og at fondet selv uttaler at de kan håndtere langt større summer – blir en betydelig oppskalering hindret av dagens finansieringsmodell.
Så lenge 25 prosent av finansieringen regnes som en tapsavsetning, vil en oppskalering settes opp mot alle andre gode formål over statsbudsjettet som helhet. I tillegg regnes hele finansieringen, inkludert formuesplasseringen som ikke føres på statsbudsjettet, som en del av bistandsprosenten. Dermed vil en oppskalering gå på bekostning av, og kreve kutt, i annen fattigdomsreduserende bistand. Dette til tross for Parisavtalens løfter om at klimafinansiering ikke skal gå på bekostning av tradisjonell bistand.
I et fersk Civita-notat foreslår vi å løse dette problemet ved at Oljefondet kan plassere kapital i Klimainvesteringsfondet. I dag investerer Oljefondet nemlig kun 25 milliarder i fornybar energi, til tross for at mandatet deres tilsier at de kan investere inntil 400 milliarder. Det skyldes mangel på gode nok investeringsmuligheter i Nord-Amerika og Europa. Norges Bank har begrenset investering i unotert infrastruktur for fornybar energi til disse geografiske områdene.
Det er imidlertid gode grunner til å utvide rammene til å også gjelde fremvoksende økonomier og økonomier under utvikling. Dermed kan Oljefondet selv velge hvilke markeder de vurderer vil ha den beste avkastningen sett opp mot risiko.
Ved å foreta slike investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet vil en også unngå at det bygges opp et parallelt kompetansemiljø i Oljefondet for å gjøre slike investeringer i nye prosjekter med høyere risiko. Klimainvesteringsfondet var ikke etablert da Oljefondet fikk adgang til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Å utvide Oljefondets investeringsrammer for fornybar energi og la dem kunne plassere kapital i Klimainvesteringsfondet vil gi flere positive gevinster:
- Det vil kunne utløse enda større investeringer i lav- og mellominntektsland, til en langt lavere kostnad enn utslippskutt i Norge.
- Økningen i klimafinansiering vil ikke gå på bekostning av annen bistand med fattigdomsbekjempelse som hovedmål. Vår klimainnsats bør tross alt ikke gå på bekostning av verdens fattigste mennesker, i tråd med løftene i Parisavtalen.
- Forslaget vil også bevare eksisterende mål for forvaltningen av den norske oljeformuen. Oljefondet blir ikke pålagt å endre investeringene sine, men vil få utvidet rammene for hvilke markeder de kan investere i. Dermed får de muligheten til å selv vurdere hvorvidt investeringenes avkastning står i stil med risikoen.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.3.2025.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
