En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Det kan virke som om kulturell eller etnisk bakgrunn vektlegges sterkest i integreringsdebatter, men det som betyr mest for elevenes integrering og suksess i norsk skole, er deres sosiale bakgrunn og mestringsevnen i norsk muntlig og skriftlig. Dette notatet tar for seg integrering og utdanning i Norge og vi legger her frem noen tall som tyder på at innvandrere er nokså godt integrert målt på utdanning.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.
Politikk og samfunnSkolepolitikk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Den norske skolen svikter de evnerike barna
Mangel på utfordringer gjør at evnerike elever mister motivasjonen og faller fra.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fleksibel skolestart er en dårlig idé
Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.
SkolepolitikkUtdanning og forskning