Hovedpoengene i «Reaganomics»
Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse.
Publisert: 7. mai 2020
Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse. Dette fordi han fortsetter å kommentere myter jeg ikke har skrevet om, eller sågar sagt meg enig i. Så også i hans siste replikk (16. april), der hverken Victor Norman eller Lew Rockwell er særlig relevante. Rambøl tar dessuten feil i sin påstand om at Reagan før han ble president led av statsskrekk: Han økte skattene i sin tid som guvernør i California.
Men la meg avslutte med å gjenta hovedpoengene:
1. Reagan økte de offentlige utgiftene for å knekke Sovjetkommunismen. I tillegg ble utgiftene til velferd (social security) sikret gjennom påtrykk fra det demokratiske flertallet i Kongressen.
2. Reagans viktigste bidrag til økonomisk vekst var å bedre konkurransepolitikken.
3. Reagan representerte et klart brudd med keynesianismen gjennom vekt på inflasjonsbekjempelse.
Dette var oppsummert de viktigste ingrediensene i såkalte «Reaganomics».
Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.5.20.
Relatert
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
