Europa etter Murens fall: Udgaard, Willoch og Jagland på Civita-seminar

Publisert: 9. november 2004

9. november 2004: 15 år siden Murens fall i Berlin. Jernteppet Winston Churchill talte om umiddelbart etter andre verdenskrig var borte. Et ideologisk splittet Europa kunne begynne gjenoppbyggingen. Murens fall var et historisk øyeblikk som ytterst få – om noen – klarte å forutse i Vesten.

Men konsekvensene av Murens fall gjør seg i høyeste grad gjeldende selv i dag og fortsetter å virke inn på Europas videre integrering og samarbeid. Det har vært en stille revolusjon i tenkemåte – og en revolusjon som har omformet stater, samfunn og mennesker.

Civita markerte denne dagen med bokutgivelse og frokostseminar. Bokens forfatter og utenriksredaktør i Aftenposten, Nils Morten Udgaard, redegjorde her for revolusjonen og rekkevidden av disse endringene i Europa. Han pekte bl.a. på utvidelsen av EU-samarbeidet med åtte nye sentral- og øst-europeiske land i 2004, og de syv nye NATO-medlemmene. Et nytt Europa formes, skritt for skritt og nå uten det kalde dramaet fra den ideologisk splittede etterkrigstiden. Udgaard talte om et Europa som har lært av sine tidligere feilgrep, og der folket spiller en betydelig rolle i utformingen av samarbeid på tvers av nasjonalstatenes grenser.

Udgaard argumenterte videre for at vi også i Norge må se rekkevidden av Europas endringer. Selv om vi står utenfor EU-samarbeidet må vi unngå å bli ufrivillig stilt helt på sidelinjen når et nytenkende Europa ytterligere samles og tegner sine visjoner for fremtiden. For selv om vi er et utkantland i Nord-Europa, berøres også vi når tyngdepunkter forskyves i vår egen verdensdel.

Fra venstre på bildet: Terje Svabø, Nils Morten Udgaard, Thorbjørn Jagland og Kåre Willoch.

To tidligere statsministere, Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland, kommenterte Udgaards fremstilling av Europas stille revolusjon.
Kåre Willoch tok bl.a. opp problemstillingen fra Samuel P.Huntingtons bok ”The Clash of Civilizations” der kulturforskjeller mellom øst og vest overtok der utfordringene tidligere var primært sett ideologiske. Videre pekte han på at kombinasjonen av press, kontakt over grensene og økonomi spilte en nøkkelrolle i utviklingen og formingen av det nye, samlede Europa. Han ga uttrykk for optimisme på vegne av Europas økonomiske stilling i dag, men påpekte klare behov for en viss regulering av de kapitalistiske markedskreftene for å unngå tilbakeslag.

Thorbjørn Jagland kommenterte de utfordringer Norge står overfor politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Jagland ser Murens fall som en konsekvens av den teknologiske revolusjon, der informasjonssamfunnet fikk en så dyptgående virkning at planøkonomien i Øst-Europa falt sammen.
Han ga samtidig honnør til de politiske ledere i Europa som har vært i stand til å ta konsekvensene av det som skjedde for 15 år siden. Som resultat har vi i dag fått felles økonomisk-, verdi- og rettssystemer i Europa, grenser er blitt flyttet og kartet over Balkan er nytegnet. Jagland framhevet at selv om føderalismen som ide i EU er vesentlig svekket (i form av at nasjonalstatene overgir makt til en overnasjonal forsamling, med en felles president), er det nærliggende å anta at det likevel blir mer fellespolitikk mellom medlemslandene på enkeltområder. Den europeiske nasjonalismen har på denne måten blitt svekket.

Videre fremholdt Jagland at det styrkede Europa- samarbeidet får klare konsekvenser i form av at den globale politikken blir påvirket. Mye blir nå avgjort mellom tre hovedaktører: EU, USA og Russland. NATO vil sannsynligvis lide av Europas utvikling, der EU er det nye tyngdepunktet. For Norges del får det den konsekvensen at vi blir ytterligere utenrikspolitisk marginalisert, og kan miste viktig støtte fra allierte land.

Anders Vollen, 9. november