Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Stadig færre fattige i verden

Jan Arild Snoen

Publisert: 23. april 2004

Jan Arild Snoens svar til Aftenposten

”Stadig flere fattige i verden” skriker en overskrift i Aftenposten 22. april. Dette utlegges som konklusjonen fra en rapport World Economic Forum har utarbeidet, og gjentas i ingressen. WEC-rapporten og all annen forskning sier imidlertid det motsatte. Riktignok har det absolutte antallet fattige i noen regioner økt, selv om andelen har falt overalt, unntatt i det sørlige Afrika. Også WEC-rapporten erkjenner imidlertid at antallet fattige på global basis, og enda mer andelen, har falt – altså det motsatte av Aftenpostens overskrift. Nye beregninger fra Verdensbanken, publisert etter at WEC-rapporten ble utarbeidet, tyder på at nedgangen er enda større enn tidligere antatt, fra 1,5 milliarder som levde på under 1$ dagen i 1981 til 1,1 milliarder i 2001. WEC-rapporten gjengir også beregninger som tyder på at andelen fattige vil fortsette å falle, ikke bare på verdensbasis, men i alle regioner, til og med i Afrika sør for Sahara.

Aftenposten har også feiltolket WEC-rapporten når journalisten skriver at ”andelen av mennesker som sulter trolig kommer til å øke i årene fremover i Midtøsten, Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia”. Rapporten peker på at målet om en halvering av andelen underernærte mellom 1990 og 2015 ikke kommer til å bli nådd i disse regionene. Det er noe annet. WEC-rapporten viser til at Kina allerede har nådd halveringsmålet, og at Øst-Asia som helhet og Latin-Amerika sannsynligvis kommer til å gjøre det innen 2015. Også andre kilder peker på liten eller ingen fremgang i arabiske land og det sørlige Afrika det siste tiåret. I Sør-Asia ligger det imidlertid an til fremgang, selv om målet om halvering ikke ser ut til å bli nådd. For egen regning vil jeg tilføye at jeg ser mer optimistisk på denne regionen dersom India makter å videreføre og akselerere liberaliseringen av sin økonomi, som for tiden har resulterte i ”kinesiske” vekstrater.

Aftenposten skriver også at ”96 land ikke er på sporet for å nå målet om å gi alle barn utdannelse innen 2015”. Jeg er ikke i stand til å finne noe slikt anslag i rapporten. Den konkluderer: ”Many of the 78 countries that have not yet achieved universal primary education are likely to do so by 2015”. Jeg forstår ikke hvordan mange færre enn 78 kan bli 96.

WEC-rapporten vurderer fremdriften i arbeidet med å nå FNs Milleniumsmål, og har sannsynligvis rett i at det kan bli svært vanskelig å nå de ambisiøse målene innen 2015. Dette bør ikke skygge for det faktum at verden aldri har sett så stor fremgang i bekjempelsen av fattigdom som de siste to tiårene, og at denne positive utviklingen ser ut til å fortsette.

Publisert: 15. desember 2025
Fattigdomsbekjempelse
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo