Arbeidsliv

Det bør bli tillatt å avtale arbeidstid selv

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige.

Kristin Clemet

Publisert: 29. juni 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv.

Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstiden i Norge ikke må overstige ni timer i løpet av et døgn eller 40 timer i løpet av syv dager – og at det ikke er adgang til natt- eller søndagsarbeid. Det er heller ikke lovlig å planlegge overtid.

Disse bestemmelsene er så rigide at de ville fått et moderne samfunn til å bryte sammen, dersom reglene ble fulgt. En indikasjon på det er det store antallet lovbrudd som skjer, ikke minst i offentlig sektor. Bare i Helse Sør-Øst avdekket Arbeidstilsynet nylig 50.000 lovbrudd. En annen indikasjon er det store antallet arbeidstakere som trenger unntak fra reglene. Ifølge SSB arbeider ca. 1/3 av arbeidsstokken utenfor ”normalarbeidstiden”.

I et forsøk på kompensere for de problemene loven skaper, er det innført en rekke kompliserte unntaksregler. Den enkelte arbeidstaker eller lokale fagforening kan selv avtale en arbeidstid som avviker fra det ”normale”.

Den mest omfattende unntakshjemmelen innebærer imidlertid at den sentrale fagforeningen har vetomakt. Det hjelper ikke om den lokale fagforeningen og arbeidsgiver er blitt enige og sterkt ønsker en alternativ arbeidstid, som for eksempel en utradisjonell turnusordning. Saken skal likevel avgjøres av fagforeningen sentralt, fordi det er forbudt å avgjøre den lokalt.

Forbudet mot å inngå slike avtaler lokalt har mange uheldige konsekvenser, både for den enkelte, for bedriftene og for trepartsmodellen. Det er dessuten ingenting som tyder på at fagforeningene sentralt er mer ansvarlige på arbeidstakernes vegne enn arbeidstakerne er selv. Derfor bør det bli tillatt å gjøre avtalene lokalt.

Leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, listet i går opp 21 forbudte ting vi kan tillate. Hermed har han enda én ting, og flere vil nok komme!

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 29.6.12.