Fri oss fra fritiden
Vi nordmenn har mye fritid. Fryktelig mye fritid.
Publisert: 30. september 2024
Knapt noen nasjon på kloden jobber mindre enn oss.
Hvis vi legger til grunn en arbeidsuke på 37,5 timer og trekker fra fem uker ferie, blir et årsverk cirka 1695 timer. Et helt år inneholder 8760 timer. Hvis vi trekker fra 8 timer søvn i døgnet – 2920 timer – har du da 4145 timer fritid.
Det er nesten 80 timer i uken. Riktignok bruker du tid på matlaging, vasking et cetera, men det gjenstår fortsatt mye ledig tid. Hvis vi sammenligner med normal arbeidstid for hundre år siden, jobber de fleste av oss deltid i dag.
Likevel er det mange som klager over at de er så slitne, utmattede, at de har «møtt veggen» – eller i det minste lettveggen.
Slites ikke ut av jobben
Vi kunne tenke oss det likevel er jobben som sliter oss ut, fordi den skulle ha blitt så kolossalt krevende den begrensede tiden vi tilbringer der. Imidlertid er det ikke så mye som tyder på det.
Ser vi på utviklingen i arbeidslivet de siste tiårene, basert på undersøkelser av hvordan norske arbeidstakere selv oppgir å ha det på jobb, er det vanskelig å unngå konklusjonen at arbeidslivet faktisk aldri har vært mindre hardt enn i dag, selv om det selvfølgelig finnes mange unntak knyttet til bestemte yrkesgrupper.
Når så mange klager over å bli utslitt, synes ikke forklaringen å ligge i arbeidet når vi tar i betraktning at vi arbeider såpass lite og at arbeidet er blitt mindre belastende.
Den ligger kanskje heller i fritiden. Det er ikke arbeidet som sliter oss ut, men fritiden.
Fritiden er ikke «fri tid»
Problemet er at fritiden i grunnen ikke er en fri tid. Den er blitt til noe som skal forvaltes mest mulig effektivt. Vi forholder oss til den som en knapp ressurs, til tross for at den aldri har vært mindre knapp. Ikke et sekund må gå til spille. Til enhver tid skal man utvikle seg mest mulig, ha reist til så mange steder som mulig, trene for å holde kroppen på høyde med de gjeldende skjønnhetsidealer, kjøre barna til en mengde ulike fritidsaktiviteter.
Mange opplever at fritiden deres er mer styrt enn arbeidstiden av ulike avtaler, tidsfrister med mere. Man skulle kort sagt tro at fritiden er en konkurranse, der den som til slutt har presset flest aktiviteter inn, går av med seieren. I vår hyperaktive fritid har vi gjort kompromissløs selvrealisering og personlig utvikling til en plikt som er vel så streng som den protestantiske arbeidsmoralen.
«Fritid» heter på latin licere, som betyr å få tillatelse. I fritiden har du i utgangspunktet tillatelse til å bruke tiden slik du selv ønsker. Dette synes i hvert fall å være den sentrale ideen i begrepet om fritid. Den mest rendyrkede fritiden er ferien. «Ferie» heter på latin vacatio, som betyr frihet og fritak, nærmere bestemt frihet fra å måtte gjøre noe, slik at du kan gjøre det du ønsker å gjøre.
Men hva om du ønsker å bruke ferien og fritiden mest mulig produktivt?
Da må du selvsagt få lov til det, men spørsmålet er om du burde ønske deg det. Et liv viet utelukkende til lediggang er neppe så etterstrebelsesverdig.
Problemet er at vi også trenger lediggangen, det formålsløse, i tilværelsen. Det får vi ikke når fritiden er blitt en jobb nummer to, og attpåtil en som er mer slitsom enn den egentlige jobben.
Prioriterer velstand fremfor fritid
Vi kunne i prinsippet hatt enda mer fritid. Den enorme produktivitetsøkningen vi har hatt i moderne tid kunne vært brukt til å redusere arbeidstiden enda mer, men vi har heller valgt å øke forbruket.
ør i tiden prioriterte folk annerledes. Det er solid dokumentert både fra førmoderne og tidlig moderne tider at høyere lønn fikk folk til å jobbe mindre.
Selv langt inn i den industrielle tidsalderen opplevde arbeidsgiverne ofte at mange arbeidere var fraværende de første dagene etter at lønnen var blitt utbetalt. «Ekstra penger», det vil si penger utover det som var nødvendig for å betale for grunnleggende livsnødvendigheter, ble ofte brukt til å ta fri fra jobben i stedet for å øke den materielle velstanden. Vi prioriterer mer velstand fremfor mer fritid.
Det er kanskje like greit. Enda mer fritid av det belastende slaget vi har vent oss til, ville nok vært mer enn de mest slitesterke blant oss ville vært i stand til å bære.
Innlegget er publisert hos TV2 28.9.2024.
Relatert
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Østerrike og EU
Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.
Vi kan ikke faktasjekke oss ut av informasjonskrigen
Muligheter for KrF å reise seg
Sletting av studiegjeld vil ha en liten effekt på fraflyttingen fra distriktene
