Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang.

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.

Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.

I dette notatet oppsummeres noen hovedfunn om hva kristne velgere stemmer og mener om ulike politiske saker, sammenlignet med ikke-kristne velgere. Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse i oppdrag for Civita.

En kilde til pålitelig informasjon om samfunnsspørsmål, eller et underholdningsprogram med mulighet for å snakke litt politikk?

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.

Civita har gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en meningsmåling blant den norske befolkningen. I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller.

Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.

Dette notatet ser på noen av grunnene til hvorfor det er viktig å også ha en sterk og mangfoldig privat sektor.

Hvilke saker er velgerne mest opptatt av?
Dette notatet viser hvilke saker norske velgere mener er de viktigste ved dette stortingsvalget. Deretter ser notatet nærmere på hvor viktig velgerne mener det er å lykkes med konkrete målsettinger innenfor de viktigste saksområdene.

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.

Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.

Dette notatet drøfter effektene av å etablere en tredje boligsektor i Oslo og argumenterer for at det er lav utbyggingstakt, i samspill med rekordlave renter, som er de viktigste årsakene til den sterke prisutviklingen i hovedstaden.

Dette notatet viser hvorfor prinsippene bak begrepet næringsnøytral politikk er viktige for en velfungerende markedsøkonomi, verdiskaping og økonomisk vekst.

Dette notatet tar for seg beskatningen av eiere i Europa, og viser at svært mye av svært mye av avkastningen forsvinner i skatt med dagens regler for formuesskatt i Norge, og at bildet forverres dersom man legger Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 til grunn.

I dette essayet, som er skrevet på engelsk, utforsker Guy Kiddey, som blant annet skriver for The Economist, løsninger for fremtidens fagorganisering, for utdanning og for velferdspolitikken. Når grunninntekten er sikret, læringen skjer mer dynamisk og lokalsamfunnene har funnet en ny rolle, vil vi lettere kunne nå våre høyeste mål, både som enkeltpersoner og som samfunn.

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Dette notatet ser på politikken slik den uttrykkes i programforslagene som skal vedtas på landsmøtene. Målet med notatet er å bidra til større klarhet omkring partienes syn på statens rolle i næringslivet og synet på private leverandører i de offentlig finansierte velferdstjenestene.

I dette notatet sees det nærmere på rentens rolle i en økonomi. Hva er årsakene til nedgangen i de langsiktige rentene de siste 30 årene, og hva kan Norge gjøre for ikke å bli værende i en lavrentefelle?  Hvordan påvirker renteendringer økonomien, og forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk?

Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

Dette notatet viser hvordan studentøkonomien kan bedres innenfor dagens økonomiske rammer.

I de største byene, der de rødgrønne partiene styrer, reduseres nå antall kommersielle sykehjem. Arbeiderpartiet har gått til venstre, noe som gir rekommunaliseringspolitikken et nytt omfang. Hvordan vil det påvirke kvaliteten på velferdstjenestene, og hva er de økonomiske konsekvensene?

Dette notatet foreslår en alternativ innretning av skatteregimet for vindkraft der kommunene kompenseres med en naturressursskatt og en arealbasert naturavgift, som kan bidra til å øke den lokale oppslutningen rundt nye vindkraftprosjekter.

I dette notatet drøfter historiker Bård Larsen forholdet mellom idealisme og realisme i utenrikspolitikk med forholdet til Kina som utgangspunkt. 

Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

Dette notatet tar for seg to av de viktigste elementene i norsk alkoholpolitikk: Monopolordningen for omsetning av alkohol og konsekvensene av avgiftsnivået på alkoholholdige drikkevarer over 4,7 volumprosent.

En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?

Dette notatet ser på hvilken holdning Arbeiderpartiet historisk sett har hatt til private barnehager, og det tar for seg den generelle utviklingen i sektoren, både før og etter tusenårsskiftet.

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

Dette notatet diskuterer dagens forsvarsplaner, operasjonskonseptene, og de nye teknologiske utfordringene knyttet til forsvaret av Nord-Norge.