Kvotering er problematisk
Formell kvotering vil naturligvis sikre større representasjon basert på gitte egenskaper, men hvorfor nøye seg bare med kjønn?, spør Eirik Løkke i Bergens Tidende.
Publisert: 1. august 2013
Av Eirik Løkke, Civita
I BT hevder Gina Barstad og Marthe Hammer (SV) at kvotering har vært en viktig årsaksforklaring til den økte kvinneandelen. Det kan de ha rett i, men det er viktig å være presis med hensyn til hva man mener med kvotering.
Det er korrekt at partiene har vektlagt kjønnsrepresentativitet, noen partier mer enn andre, og det kan vi gjerne karakterisere som uformell kvotering.
Derimot har Norge ikke innført en formell lovpålagt ordning slik vi har gjort i næringslivet. At partiene som en del av det sivile samfunn, praktiserer ulike ordninger med hensyn til uformell kvotering, er mindre problematisk. Min advarsel retter seg mot å innføre en lovpålagt bestemmelse, slik kommunalminster Liv Signe Navarsete har tatt til ordet for, og gjentar i BT 25. juli.
Hammer og Barstad støtter ideen om kjønnskvotering på partienes lister og argumenterer med at siden menn er uformelt kvotert, er en formell kvotering av kvinner et viktig mottiltak. En slik argumentasjon er farlig, og baserer seg på en problematisk forståelse av demokrati. Særlig undervurderer Hammer og Barstad betydningen av de formelle sidene ved demokratiet, som blant annet sikrer velgerne retten til å bestemme hvilke egenskaper de ønsker å stemme på ved valg.
Formell kvotering vil naturligvis sikre større representasjon basert på gitte egenskaper, men hvorfor nøye seg bare med kjønn? Hva med alder, yrkesbakgrunn, utdanning eller politiske synspunkt? Representasjon er viktig, men velgernes demokratiske rettigheter bør veie tyngre.
Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 1. august 2013.