Koronakrisen vil ikke begrave det liberale prosjektet
Sosialisme og planøkonomi blir neppe et dominerende innslag i økonomien fremover, skriver Eirik Løkke i Aftenposten
Publisert: 4. april 2020
Da Ronald Reagan 20. januar 1981 ble sverget inn som USAs president, oppsummerte han tidsånden med utsagnet: «In this present crisis, government is not the solution to our problem; government is the problem.»
Reagans økonomiske politikk er omdiskutert, men få betviler at hans politikk la til rette for en lang periode med økonomisk vekst.
Imidlertid har Reagans utsagn om staten vært en kilde til misforståelser og bevisst stråmannsargumentasjon. Særlig er det tilfelle i disse dager, hvor gigantiske statlige hjelpepakker blir brukt som illustrasjon på liberalismens død.
Begrenset og effektiv
Men hverken koronakrisen eller statlige hjelpepakker vil begrave den økonomiske liberalismen. Derimot vil vi få en større diskusjon om statens rolle, en debatt som har vært levende gjennom hele den liberale idétradisjonen.
Liberalere har alltid vært opptatt av at staten på samme tid skal være både begrenset og effektiv. Dens viktigste oppgave, gjennom skiftende omstendigheter, er å sikre borgernes frihet og rettigheter. Især gjelder det på områder knyttet til sikkerhet og beredskap. I så måte avslører kritikerne en manglende forståelse av det liberale prosjekt og hvordan vi som er liberale, forholder oss til staten.
Merk at Reagan da han formulerte sitt mantra om staten, bevisst brukte ordene «i denne situasjonen». Han understreket behovet for en fungerende stat og vedtok sågar en eksplosiv økning av militærutgiftene for å bekjempe kommunismen. Med andre ord hadde ikke Reagan ideologiske kvaler med å bruke staten for å bekjempe alvorlige trusler.
Skaper velstand
Den viktigste årsaken til at den økonomiske liberalismen vil være en dominerende faktor i årene som kommer, er dens evne til å skape velstand. Det nyter staten godt av. Dette fordi den er avhengig av et produktivt næringsliv, der det offentlige i form av skatter og avgifter kan hente inntekter som kan brukes på gode (og mindre gode) formål.
Det er gode grunner til å hylle helsearbeidere som i dag står i førstelinjen, men glem ikke heltene i næringslivet som har bidratt til å finansiere førstelinjehjelpen. Ingen av dem har skylden for viruset, mange av dem har fått yrkesforbud – av staten.
Pr. i dag vet vi ikke hvor lenge koronaviruset vil herje og hvor dyp den økonomiske krisen vil bli. Men det vi vet, er at vi også i fremtiden trenger et dynamisk næringsliv som kan generere bedrifter, arbeidsplasser og finansiere velferdsstaten. Og det liberale credo om at fremtiden ikke kan vedtas, men må skapes, er fremdeles en gyldig innsikt.
«Intet alternativ»
Til tross for historiske pandemier og økonomiske kriser har den økonomiske liberalismen vist veien til velstand.
Selvsagt bør vi debattere hvordan vi kan forberede oss bedre på fremtidige kriser, samt diskutere forholdet mellom stat og marked. Men det er liten grunn til å tro at sosialisme og planøkonomi blir et dominerende innslag i økonomien fremover.
Margaret Thatchers oppsummering om at «det finnes intet alternativ til markedet», vil stå seg i lang tid etter koronakrisen.
Innlegget var publisert i Aftenposten 2. april 2020.
Relatert
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Her hoppet vi bukk over viktige spørsmål
Her er løsningene på kommuneproblemet
Ny abortlov: Spørsmål som burde vært grundigere belyst
Er det økonomisk misnøye som forklarer Trumps seier?
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?