Hva kan Norden stille opp med mot Trump?
USAs president har gått løs på NATO. Svaret fra de nordiske landene bør være et tettere samarbeid i forsvars- og sikkerhetspolitikken innenfor EU.
Publisert: 23. mars 2026
Allerede i august 2019 ville USAs president Donald Trump kjøpe Grønland. For Trump handlet det om denne gigantiske øyens strategiske beliggenhet og tilgangen til viktige naturressurser. Men grønlandske og danske myndigheter svarte den gangen som nå at «Grønland er ikke til salgs». Resultatet var at Trump kansellerte et planlagt besøk til Danmark.
De fire årene Trump sist var USAs president, var ikke de letteste for hverken de nordiske eller øvrige europeiske landenes transatlantiske samarbeid. Det har det første året i hans nåværende periode heller ikke vært. Den største bekymringen sist var Trumps manglende respekt for det internasjonale handelssamfunnets grunnleggende regler og prinsipper. Nå har han også gått løs på NATO-samarbeidet. Dette er definitivt ikke i Nordens interesse.
«Atlantic Crossing»
De nordiske landene har et helt spesielt forhold til USA, hvor rundt 11 millioner mennesker regner seg som nordiske etterkommere. I dag krysser milliarder av dollar Atlanteren som betaling for varer og tjenester, og i form av investeringer.
Denne gjensidige nytten av næringslivsutvikling og økonomiske og kulturelle bånd, har vært bygget opp over flere tiår, og USA har i mange internasjonale spørsmål ofte hatt sterke fellesinteresser med de nordiske landene, ikke minst på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.
Men da Trump nylig ville ha sine NATO-allierte med på USAs og Israels krig mot Iran, ble de felles interessene og hele grunnlaget for forsvarsalliansen NATO satt på en alvorlig prøve. – Det er ikke vår krig, var svaret fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap): Vi er ikke en del av denne krigen. Vi startet den ikke.
«Look to Norden»
Mens USAs president under andre verdenskrig, Franklin D. Roosevelt, talte seg inn i alle nordmenns hjerter for all fremtid med sin «Look to Norway»-tale i 1942, var det en god grunn for Joe Biden, da han ble president i 2021, å se til Norden da han skulle gjenoppbygge tilliten til USA etter fire år med Trump.
Helt siden NATO ble etablert i 1949, hadde Danmark, Island og Norge nytt godt av et gjensidig forpliktende forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. Særlig Island, som ikke har egne militære styrker, men som siden 1951 har vært en del av USAs utvidede forsvarsinteresser. Og ikke minst Grønland, hvor USA har sin mest fremskutte militærbase mot nord i Thule.
Den nordiske dimensjonen i NATO ble ytterligere styrket i 2023 og 2024, da henholdsvis Finland og Sverige ble med i den nordatlantiske forsvarsalliansen, etter at de tidligere hadde inngått et bilateralt forsvarssamarbeid med USA og en erklæring om å utvide dette i 2018. Ikke minst fordi dette også var i USAs sikkerhetspolitiske interesse.
«Breaking Bad»
Da Biden flyttet inn i Det hvite hus etter Trump, lovet han å bryte med det han og demokratene så på som de dårlige sidene ved sin forgjengers utenrikspolitikk. For Biden og demokratiene handlet det om å gjenerobre USAs rolle som en av drivkreftene bak det som ofte kalles den liberale verdensorden og utvide det samarbeidet i internasjonale organisasjoner Trump langt på vei hadde motarbeidet.
Her kunne Biden ikke minst støtte seg på de nordiske landene, som tradisjonelt har vært blant USAs mest solide medspillere når det gjelder samarbeidet i NATO, FN og alle de multilaterale avtaler og organisasjoner som USA tradisjonelt har vært med på å etablere for å søke felles løsninger på globale utfordringer.
Med Trump tilbake i Det hvite hus trenger vi en motkraft fra USAs tidligere medspillere som kan ta vare på den liberale verdensorden. Her kan og bør de nordiske landene spille en sentral rolle.
Det kan de best gjøre ved å samarbeide langt tettere enn i dag på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, og gjerne fremstå som en forent enhet i den europeiske delen av NATO-samarbeidet som EU vil bli en stadig viktigere del av fremover.
Hvis islendingene gjennom sin planlagte folkeavstemning over sommeren velger å søke om medlemskap i EU, vil dette også få konsekvenser for Norge på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Derfor trenger vi også en ny EU-debatt i Norge hvis det nordiske samarbeidet skal kunne styrkes i den sammenheng.
Teksten er publisert i Tønsbergs Blad 21.3.2026.
Relatert
Seiersdagen og løgnens imperium
Kunsten å temme rovdyr
Storbritannia etter Starmer
Når politikere plukker velgerne
Hvor setter vi grensen mellom frihandel og nasjonal sikkerhet?
