Norden har aldri vært viktigere

Et samlet Norden er en forutsetning for et suverent Norge. Det politiske og militære samarbeidet i Norden må derfor styrkes.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 25. mars 2026

I dag feirer vi Nordens dag. På denne dagen i 1962 ble det vi omtaler som Nordens grunnlov, Helsingforsavtalen, undertegnet mellom Norge, Finland, Sverige, Danmark og Island.

Denne avtalen er viktigere enn mange er klar over. Den formaliserer det tette samarbeidet mellom de nordiske landene. Som et eksempel gjør avtalen – i likhet med EU – det enklere å reise, bo, jobbe og studere på tvers av nordiske land.

Over tid har det nordiske samarbeidet økt i omfang. Mange viktige forum og samarbeidsorganer, som Nordisk råd, sørger i dag for å knytte Norden sammen.

Med den kraftig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen som bakteppe, er samarbeidet i Norden i ferd med å bli langt viktigere enn tidligere. Det er helt nødvendig. Norge deler skjebne med sine nordiske allierte.

Fra krig til fred

Ideen om Norden som et kulturelt, politisk og militært fellesskap, er på ingen måte ny. Det var heller ikke gitt at en slik idé skulle slå rot. De nordiske landene hadde lenge kompliserte forhold, der rivalisering og krig tidvis var normalen.

Den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet satte Danmark-Norge, Russland og flere andre makter opp mot Sverige, som på den tiden var en europeisk stormakt. Krigen skulle bli begynnelsen på slutten for Sveriges stormaktstid. Samtidig vokste Russland frem som en dominerende makt i Østersjøområdet.

Etter hvert ble de nordiske landene små aktører i et Europa dominert av andre ambisiøse stormakter. På 1800-tallet vokste derfor skandinavismen frem – en politisk og kulturell bevegelse som ønsket et tettere samarbeid mellom de nordiske landene, med mål om en skandinavisk union.

Ideen oppstod som en reaksjon på tidens sikkerhetspolitiske klima. I den daværende verdensordenen, kongress-systemet som ble utformet rundt Napoleons nederlag ved Waterloo, var det ikke plass til små stater. Tankegangen på den tiden var at små stater ikke hadde livets rett. Staten burde være av en viss størrelse. Små stater var i praksis vasaller og levde på de mektigstes nåde.

Tanken om et forent Skandinavia skulle sikre overlevelse for de nordiske landene. Sammen skulle vi være sterke.

Parallellen til dagens verden, der den USA-ledede verdensordenen slik vi kjenner den har endret karakter, er åpenbar. Et samlet Norden og et samlet Europa er, i en verden der stormaktene er mer offensive enn på lenge, en nødvendighet for å opprettholde avskrekking og handlingsrom.

Norden har makt

Det gir mening å tenke i samme baner igjen og se Norden som en enhet. Ser vi på regionen samlet, er vi langt mer betydningsfulle og mektige enn mange er klar over.

Til sammen har de nordiske landene over 28 millioner innbyggere. Betydelig mer enn noen av landene har hver for seg.

Geografisk ville et samlet Norden, selv uten Grønland, vært Europas nest største land i areal, større enn Ukraina. Størrelse har litt å si, i spørsmål om krig og fred.

Regionen har dessuten betydelige naturressurser og en bred industriell base: olje og gass i Norge, mineraler i Sverige og Finland, høyteknologisk industri i Danmark, sterke maritime næringer og et produktivt landbruk. Sammen har også Norden en reell forsvarsindustriell base med store selskaper og produksjonskapasitet.

Dette er ikke ubetydelige ressurser i en verden der økonomisk og teknologisk kapasitet i økende grad blir et spørsmål knyttet til territoriell suverenitet.

Viktigere enn på lenge

Russlands angrepskrig mot Ukraina har endret Europas sikkerhetspolitiske landskap. Den viktigste konsekvensen i Norden er at Finland og Sverige nå er blitt medlemmer av Nato.

For første gang i historien er hele Norden samlet i den samme militære alliansen. Nato ser også ut til å bli mer regionalisert i tiden som kommer.

Dette åpner for et langt tettere forsvarssamarbeid enn tidligere. Innenfor rammen av NORDEFCO – det nordiske forsvarssamarbeidet – øker øvelser, koordinering og integrasjon mellom de nordiske landenes forsvar.

Også infrastrukturen knyttes tettere sammen. Nye avtaler mellom Norge, Sverige og Finland skal gjøre det lettere å flytte militære styrker raskt over grensene.

De nordiske landene har på papiret hver sin grense til Russland, men i praksis er vi en felles, samlet front dersom krigen skulle banke på døren. Norges grense mot Russland er Nordens grense mot Russland, og vice versa.

Norden er fremtiden

Norden er fortsatt fem selvstendige stater, med ulike interesser, historie og politiske tradisjoner. Og slik skal det fortsatt være.

Samarbeidet mellom de nordiske landene er uansett viktigere enn på lenge. I verden av i dag er små- og mellomstore stater nødt til å finne sammen der de kan. For stater som Ukraina, som havner i skvis mellom USA og Russland, er livet brutalt, uforutsigbart og i verste fall kort. Alenegang er ingen god idé. Det er godt å ha venner.

Nordens dag minner oss om noe mer enn bare en felles kulturell og historisk fortid. Den minner oss om et skjebnefellesskap som vil og burde få stadig større betydning i årene som kommer.

Gratulerer med Nordens dag!

Teksten er publisert i Altinget 23.3.2026.

Publisert: 25. mars 2026