Nytt knefall for Kina?

Stortinget bør vurdere et hastevedtak, slik at Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner får demonstrere foran Stortinget der de hører hjemme. Bård Larsen i VG.

Bård Larsen

Publisert: 16. mai 2019

I morgen kommer den kinesiske folkekongressens formann Li Zhanshu på besøk til Stortinget. Der blir han antagelig møtt av den norsk-kinesiske organisasjonen «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce», som ifølge dem selv ønsker å «markere 65 år med diplomatiske forbindelser mellom Norge og Kina».

Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner har fått beskjed om at deres demonstrasjon mot Kinas menneskerettighetsbrudd må skje på Universitetsplassen, et godt stykke unna den kinesiske delegasjonen.

Situasjonen er altså den at det kinesiske statsbesøket vil bli møtt slik det ønsker – og krever å bli møtt: Med applaus og uten kritiske innvendinger.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen kan på sin side ikke garantere at menneskerettigheter vil være tema under møtet med den kinesiske delegasjonen.

Hva er så denne «organisasjonen» som omtales som «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce»? Det er det få som vet. Bortsett fra at den har en talsmann via den norske forretningsmannen Vegard Moltubakk og den norsk-kinesiske forretningsmannen Yun Lin Zhan.

Ingen vet heller hva de ønsker å oppnå med sin markering på Eidsvolls plass. Altså utover å lovprise norsk-kinesiske forbindelser.

Det er ingen skam å være en liten, ukjent organisasjon. Det som derimot er pikant, er at «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» søkte Stortinget om tillatelse allerede ved påsketider. På det tidspunktet var Li Zhanshus besøk under planlegging. Ifølge Moltubakk fikk de beskjed fra den kinesiske ambassaden om at «noe var på gang». Deretter ble søknaden til Stortinget sendt og godkjent etter prinsippet om førstemann til mølla, som Stortinget selv sier de praktiserer.

Yun Lin Zhan benekter på sin side at Norway-Wenzhou Chamber of Commerce samarbeider med Kinas ambassade. Zhan forteller videre til NRKat organisasjonen bare er registrert i Kina, at de ikke samarbeider med kinesiske myndigheter, at de planlegger å registrere seg i Norge etter hvert, at de har hundre medlemmer, men ikke eget kontor.

Etter et raskt Google-søk er det eneste jeg kan finne om «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» et hotell i Wenzhou som bærer det samme navnet. Om det er en sammenheng er uklart.

Det får være opp til leseren å vurdere hvorvidt «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» er et underbruk av den kinesiske ambassaden. Men for den som har litt kjennskap til det totalitære Kina, er det i alle fall ikke umulig.

Det man kan spørre seg om, er hvilke prosedyrer Stortinget følger når det gis tillatelse til markeringer på Eidsvolls Plass. Undersøker det hvilke grupper det er som søker? Her må man anta – og særlig når det gjelder storfint besøk fra utlandet – at sikkerhet er et avgjørende moment for vurderingen. Stortinget må altså ha hatt kjennskap til hvem «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» er.

Uansett bør det være noe for norske myndigheter å tenke på, hvis det forholder seg slik at ambassadene til autoritære regimer kan komme menneskerettighetsaktivister i forkjøpet ved å informere små og ukjente vennligstilte «grupper», slik at de kan møte opp ved mølla lenge før noen andre kjenner til at mølla er i gang.

Slik det fremkommer i NRK-saken, visste ikke offentligheten om besøket da det såkalte handelskammeret søkte og fikk tillatelse. Altså gjelder ikke prinsippet om førstemann til mølla i praksis.

Kanskje er det et sammentreff av tilfeldigheter. Altså at Stortinget er bundet til førstemann til mølla-prinsippet, og at møtet med Li Zhanshu i denne omgang kun skal handle om andre ting enn menneskerettigheter. Men sett utenfra, så virker det hele umusikalsk.

Mange av oss husker også hvordan Stortingets presidentskap med stortingspresident Olemic Thommessen i spissen sa blankt nei til å møte Dalai Lama i 2014, med det resultat at Dalai Lama ble geleidet inn bakdøra på Stortinget. Man skal ikke være konspiratorisk selvsagt, men det er likevel verd å nevne det.

Kina utøver en gjennomtenkt og smart strategi ved gradvis å forsøke å endre normene i det internasjonale samfunnet. De griper om seg økonomisk, strategisk og ikke minst digitalt. Av erfaring vet vi også at kinesiske myndigheter er svært nærtagende, og at spørsmål om menneskerettigheter og ytringsfrihet betraktes som indre anliggender og derfor utenfor rekkevidde.

Kinesiske statsmenn vil helt sikkert være fornøyd med å se en liten håndfull klakører på Eidsvolls plass. Vi snakker tross alt om et land der befolkningen blir utkalt på kommando for å spille folkets rolle. Det er ikke stort vi kan gjøre med det innenfor Kinas grenser. Men vi kan gi klar beskjed her hjemme.

Hvis det finnes formell ryggdekning for det, bør Stortinget vurdere en hastig revurdering, slik at Kinas venner kan stå på Universitetsplassen og Amnesty foran Stortinget der de hører hjemme. Vi snakker norske politiske verdier her, ikke de kinesiske. I et så godt liberalt demokrati som det norske er frihet og det å kunne gi uttrykk for den, helt selvsagt. Særlig foran Stortinget.

Innlegget var publisert i VG tirsdag 14. mai 2019.

Publisert: 1. februar 2023