Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Den sinte liberale eliten

Det er ingen tvil om at vi må være på vakt mot sinne som er motivert av fremmedfrykt eller konspirasjoner, men sinne som er næret av ideer som at «vi vet bedre, og vi kjemper for det gode og liberale», er ikke noe særlig bedre, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 15. juni 2018

Høyrepopulismens fremvekst i den vestlige verden blir ofte forklart med «sinte hvite menn». Hva som kjennetegner slike menn, er jo sammensatt, men et trekk er at systemer eller makteliter visstnok overser deres interesser. På en svært forenklet måte gis for eksempel EU skylden for at arbeidsplasser går tapt, mens det at EUs marked faktisk bidrar til at arbeidsplasser skapes, bevares eller fornyes, blir oversett. Det er ikke plass til nyanser i kampen mellom «folk og elite».

Men er det riktig å kalle denne gruppen for sinte, og er vi som definerer dem som sinte, noe bedre selv?

Mange i «eliten» er nemlig ganske sinte selv. De er sinte på alt fra at vanlige folk ikke er åpne for andre kulturers mattradisjoner, til at folk handler klær på Dressmann. Eller verst av alt: at vanlige folk uttrykker meningene sine i kommentarfelt og på sosiale medier. «De skriver at innvandrere må lære seg norsk, men kan ikke kommareglene selv. MAKAN!»

Liberale eliter er på den måten egentlig svært lite liberale, fordi de er indignerte på vegne av andres smak og uttrykksform. Politisk ser vi tendenser til sinne om alt fra manglende norsk EU-medlemskap til klima. Særlig sistnevnte får en del med høy utdanning til å sette spørsmålstegn ved demokratiet som styreform. De er sinte på vegne av klimaet. Andre liberale er sinte på høyresiden for ikke å ta et hardt nok oppgjør med høyrepopulistene, som de selv er så sinte på. Men de glemmer at slike oppgjør kan virke mot sin hensikt hvis de blir for sterke.

I forbindelse med mistillitssaken mot Sylvi Listhaug, så vi flere på begge sider uttrykke sinne. Sammenligner vi gjennomsnittlig utdanningsnivå eller den sosioøkonomiske bakgrunnen til mange av Listhaugs kritikere, versus hennes tilhengeres bakgrunn, er det åpenbart hvem som har mest ressurser. Det er den liberale eliten – som har lest Amartya Sen – som har mest kapabiliteter til å opptre besinnet. Likevel la folk ut tegninger småbarna deres hadde laget av Listhaug: «Jeg er fæl».

Når sinte hvite menn ser at slikt sinne ikke blir dømt like hardt som kommentarfeltsinne, forsterkes bare polariseringen av offentligheten. Man kan selvsagt hevde at såpass må Listhaug og offentligheten tåle. Det er et «friskt pust». Ja, men da må det skrives flere kronikker om at sinte menn i kommentarfeltene også er «friske pust».

Det er ingen tvil om at vi må være på vakt mot sinne som er motivert av fremmedfrykt eller konspirasjoner, men sinne som er næret av ideer som at «vi vet bedre, og vi kjemper for det gode og liberale», er ikke noe særlig bedre.

Artikkelen er publisert i Minervas papirutgave, nr 2/2018. 

Publisert: 26. mai 2023
Debatten om debatten Høyrepopulisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo