Demokrati

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.

Publisert: 6. juni 2026

Særlig når vi hører meninger vi ikke liker, har vi en tendens til å fremstille motparten i et dårlig lys. Leder i KrFU, Ingrid Olina Hovland, pirket borti småbarnsforeldres relative ambivalens for å sende ettåringer i barnehage. Kanskje hun plaget oss med noe som muligens er litt sant og litt ubehagelig? Når hun så kalte det en «syk kultur», eksploderte det.

Jeg tipper Hovland hadde blitt møtt med et skuldertrekk om det hun sa var totalt skivebom. I NRK Debatten noen dager senere utdypet Hovland sine poenger og hevdet at Aps politikk «presser» ettåringene i barnehage. At Ap «presser» er upresis bruk av begrepet, men tolket i beste mening, mener Hovland at familiepolitikken burde vektes mer mot at familiene skal velge selv.

I dag har familiene stor grad av valgfrihet, men velferdsordningene dulter sterkt i bestemt retning mot å velge arbeid og barnehage. Hovland definerer familienes valgfrihet på en litt annen måte enn venstresiden. Det liker ikke Magnus Marsdal. I Klassekampen 1. juni avslører han et mønster på høyresiden, der vi angivelig har en «syk frihetsforståelse» og en «syk demokratiforståelse». Marsdal tegner et mønster som knapt har rot i virkeligheten. Han fremstiller blant annet min kollega Lars Fr. Svendsen som om han mener skattlegging er illegitim tvang. Men det er ikke riktig. Svendsen mener skatteinnkreving er tvang, men av demokratisk og legitim art.

De relativt høye skattene, og ulike velferdsordninger med lav egenandel, er demokratisk vedtatt. Det er ordninger som mange av oss oppfatter som goder, som understøtter folks frihet. Men det er flere ordninger det norske demokratiet holder seg med, som er viktige for frihet. Flere av ordningene møter kritikk, spesielt fra venstresiden. Skulle vi følge Marsdal konsekvent, er det mange som mangler demokratiforståelse.

Ordninger som norsk medlemskap i Nato, fritt boligmarked uten prisregulering, relativt lav grad av offentlig finansiert og drevet tannhelse, sterk eiendomsrett, stor grad av markedsøkonomi og fri andre pinsedag, er også ordninger som er demokratisk vedtatt og ivaretatt. Flertallet anser ordningene som viktige for vår frihet, men det kan selvfølgelig snu. Når Rødt kjemper for skattefinansiert tannhelse, er ikke det tegn på manglende aksept for demokratiet i Norge. Fra Rødts perspektiv er det en frihetskamp for nordmenns tannhelse. Det samme kan sies om Sylvi Listhaug, som Marsdal selvfølgelig også kritiserer, når hun kjemper for lavere skatt og kaller det en frihetskamp.

Det er ulik vektlegging av begrepet frihet – ikke mangel på demokratisk forståelse. Rødt har riktignok noe udemokratisk grums som henger litt igjen i prinsipprogrammet, men utover det er det ingen grunn til å kalle kamp for offentlig tannhelse eller lavere skatt, som uttrykk for manglende demokratiforståelse.

Teksten er publisert i Klassekampen 4.6.2026.