Historisk utvidelse av abortloven
Da vi fikk abortloven på 1970-tallet, ville all snakk om fosterreduksjon vært å anse som science fiction. Det er bare et spørsmål om tid før det oppstår nye muligheter, som vi i dag vil betrakte som science fiction. Det er rart at våre lovgivere syns det er greit at det er Lovavdelingen, og ikke Stortinget, som skal ta stilling til og gi oss lover om bruken av disse mulighetene.
Publisert: 19. februar 2019
I dag har regjeringen sendt ut et høringsnotat, der den foreslår å liberalisere loven om svangerskapsavbrudd, altså abortloven.
Regjeringen foreslår å utvide loven med en ny paragraf 2a, som gjør at også “fosterreduksjon regnes som svangerskapsavbrudd”.
Det er nytt.
Dersom forslaget legges frem for Stortinget og får flertall der, vil lovgiver altså ha slått fast at noe som hverken var mulig, tenkelig eller lovlig da loven ble vedtatt, blir lovlig.
Og det som blir lovlig, er at svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingesvangerskap kan avbrytes, samtidig som svangerskapet for ett eller flere fostre fortsetter. Ønsker om slik fosterreduksjon skal avgjøres av en nemnd, og nemnda kan legge en rekke ulike kriterier til grunn for å innvilge svangerskapsavbruddet. Kriteriene er såpass mange og lite strenge at det er vanskelig å se for seg at ikke alle som ønsker det (før levedyktighetsgrensen), vil få innvilget abort.
Årsaken til at abortloven nå også skal omfatte fosterreduksjon, som hittil ikke har vært å anse som et svangerskapsavbrudd, er at fosterreduksjon er blitt teknisk og medisinsk mulig, og at det rent faktisk skjer. Da bør det, i likhet med vanlig abort, også lovreguleres.
Årsaken til at slik fosterreduksjon etter regjeringens oppfatning bør behandles av en nemnd, er at det reiser andre etiske spørsmål enn en vanlig abort, at selve inngrepet er teknisk og medisinsk meget avansert og ressurskrevende og potensielt også mer belastende for kvinnen enn andre aborter, og at fagfolkene som utfører disse abortene, har bedt om både lovregulering og nemndbehandling. Det kan også være et argument at inngrepet (foreløpig) ikke kan skje før etter utgangen av 12. svangerskapsuke.
Deler av opposisjonen har varslet at de vil reversere forslaget, straks de får sjansen. Men det vil de neppe. Det eneste de vil gjøre, er å fjerne kravet til nemndbehandling når svangerskapsavbruddet gjelder friske fostre, og når ønsket om å få fjerne ett eller flere friske fostre, er fremsatt før utgangen av 12. svangerskapsuke. I treårsperioden 2016 – 2018 ble det, ifølge høringsutkastet, utført til sammen 14 fosterreduksjoner ved tvillingsvangerskap uten påvist alvorlig sykdom hos fosteret.
Arbeiderpartiets fremstilling av lovendringen som en “historisk innskrenkning av abortloven” er, etter min mening, ikke riktig. Jeg mener det er en historisk utvidelse av loven. Grunnen til at Arbeiderpartiet snakker om “innskrenkning” er at Lovavdelingen i Justisdepartementet i 2016 kom til at abortloven, slik den nå er, åpner for å abortere friske fostre ved flerlingesvangerskap. Men denne saken og tolkningen har aldri vært politisk utredet eller behandlet.
Det er for øvrig verdt å merke seg at fagmiljøene allerede 2009 henvendte seg til Helsedirektoratet med spørsmål knyttet til reguleringen av fosterreduksjon. Direktoratet tok det opp med departementet i 2010, men først i februar 2016 kom Lovavdelingen med sin uttalelse. Jeg antar det betyr at departementet ga oppdraget til Lovavdelingen i 2015, hvilket betyr at både den rødgrønne regjeringen og Høyre/Frp-regjeringen brukte tid på å besvare fagmiljøenes henvendelse. Men den rødgrønne regjeringen, med blant andre Jonas Gahr Støre som helseminister, brukte lengst tid – kanskje fordi Senterpartiet ikke er enig med Arbeidepartiet i denne saken. Senterpartiet har, tvert om, fremmet et eget forslag om å forby selvbestemt fosterreduksjon. Jeg antar at Senterpartiet vil ha samme oppfatning, dersom det igjen skal dannes en Ap-ledet regjering der også Senterpartiet er med.
Personlig syns jeg det er litt forbausende at ikke regjeringen i høringsuttalelsen foreslår å lovfeste at valget av foster ved fosterreduksjon skal være tilfeldig, det vil si at et ikke skal skje noen seleksjon utover det som abortloven allerede legger til rette for. Jeg vet at dette er praksis i dag, men det kan bli en vanskelig skanse å holde. I andre land foretas det allerede svangerskapsavbrudd på grunnlag av kjønn, for eksempel fordi foreldre ønsker seg en “kjønnsbalansert” søskenflokk. Man kan også tenke seg mange andre forhold som vil gjøre det fristende å fjerne ett foster fremfor et annet.
Da vi fikk abortloven på 1970-tallet, ville all snakk om fosterreduksjon vært å anse som science fiction.
Det er bare et spørsmål om tid før det oppstår nye muligheter, som vi i dag vil betrakte som science fiction.
Det er rart at våre lovgivere, uansett hvilket ståsted de har, syns det er greit at det er Lovavdelingen og ikke Stortinget, som er vår folkevalgte og lovgivende forsamling, skal ta stilling til og gi oss lover om bruken av disse mulighetene.
Oppdatert: Mange har reagert på denne teksten, og noen av reaksjonene skyldes at min ordbruk ikke er tilstrekkelig presis. La meg derfor presisere dette: 1) Forslaget fra regjeringen innebærer en innstramning i gjeldende rett, dvs. i den praksis som er etablert etter at Lovavdelingen kom med sin uttalelse i 2016. 2) Denne uttalelsen gjaldt fosterreduksjon på friske fostre etter abortlovens paragraf 2 (senabort) ogfosterreduksjon før utgangen av 12. uke på grunnlag av selvbestemmelse. Innstramningen i nåværende praksis vil bare gjelde den siste gruppen. 3) Høringsforslaget som regjeringen har lagt frem, innebærer en historisk utvidelse av lovteksten, blant annet ved at det føres inn i loven at fosterreduksjon skal være å anse som svangerskapsavbrudd og dermed omfattes av loven. En slik historisk endring, og den praksis som er etablert både etter 2016 og tidligere, bør være gjenstand for politisk diskusjon og behandles av lovgiver.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 19.2.19.
Mer fra bloggen
Ytre venstres demokratisyn
Uro i Kongehuset
Les Déplorables
Stortinget bør ikke ha hastverk når abortloven endres
Abort er (dessverre) politikk
