Full splittelse om abort – eller nytt samspill?
Noen frykter at vi nå får amerikanske og sterkt polariserte tilstander i norsk abortdebatt. Et alternativ kan være å samarbeide om et nytt kompromiss.
Publisert: 27. april 2021
Så langt i år har Rødt, MDG, Arbeiderpartiet, SV og Venstre hatt landsmøter, og samtlige av dem har vedtatt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort. Ap, MDG og Venstre vil ha en grense på 18 uker, mens Rødt og SV vil ha en grense på 22 uker. I SVs tilfelle er vedtaket knyttet til grensen for fosterets «levedyktighet» uten at uke 22 er nevnt, men det betyr lite i praksis. Det er (foreløpig?) ingen partier i Norge som ønsker å tillate abort etter at fosteret er levedyktig utenfor mors liv.
Det som har fått desidert mest oppmerksomhet, er SVs vedtak. Det skyldes nok dels at SV er et større parti enn Rødt, og at det er et parti som har vært og igjen kan bli et regjeringsparti. Men det skyldes også at SV tidligere var et parti preget av mye mer tvisyn og etiske overveielser enn dagens SV er.
Jeg er uenig i vedtaket som SV har gjort, og jeg registrerer at jeg ikke er alene. Det er veldig mange som reagerer, og mange gjør det nesten instinktivt, fordi de føler at det er galt med «fri abort» frem til uke 22. Det betyr, tross alt, å flytte grensen for selvbestemt abort 10 uker lenger ut i svangerskapet.
En abort så sent i svangerskapet er i realiteten en igangsatt fødsel, og barnet er på mange måter «fiks ferdig». Det mangler bare «babyfettet» og evnen til å puste selv. Barnet kan likevel overleve fødselen og leve en stund, men siden barnet fødes før den formelle levedyktighetsgrensen, vil det ikke få noen hjelp – og dermed dø. Grunnen til at det ikke får hjelp før i uke 23, er at ekspertene på nyfødtmedisin, som gir råd om dette til myndighetene, ikke tror at barnet kan reddes, eller at det bare kan reddes samtidig som det får store skader. Men dette vil gradvis kunne endres i takt med den medisinsk-teknologiske utviklingen. I andre land, som f.eks. Sverige, forsøker man allerede å redde barn tidligere.
Det er ikke uten videre lett å argumentere etisk eller rasjonelt for en «gradering» av menneskers, eller et fosters, rettsvern. Men det er i virkeligheten den veien vi – og mange andre demokratiske land – har valgt å gå når vi har en abortlov som gir rett til selvbestemt abort innenfor visse grenser. Man kan si at vi gjør det av nød: Historien har vist oss at det ikke blir færre aborter av å forby abort, men at det blir langt flere tragedier.
I Norge har abortloven, som vi fikk på 1970-tallet, fungert godt til nå. Men den rommer en lang rekke utfordringer, som vi før eller siden må diskutere. Jeg syns det er feil og feigt å påstå at f.eks. SV gjør sitt abortvedtak fordi KrF mener at vi bør regulere fosterantallsreduksjon («tvillingabort»), som ingen tenkte på eller hadde hørt om da vi fikk abortloven. Vi må snarere se KrFs og de andre partienes ønsker om endringer i loven som en indikasjon på at loven er i ferd med å bli foreldet, og at det er på tide at den tilpasses en ny tid.
Det litt underlige med SVs abortvedtak, er at det har vært veldig vanskelig å finne ut hva det betyr. Selve vedtaket lyder slik:
«Avskaffe abortnemndene. Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres. Det skal innføres en lovfestet rettighet i helselovgivningen som innebærer at kvinner over hele landet får lik rett til rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring og i etterkant av abort. Rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal særlig prioritere kvinner som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres rett til tilgang på en slik tjeneste og tjenesten skal være frivillig.»
Det har blitt fremstilt som at det sentrale med denne formuleringen er avskaffelse av nemndene, men samtidig snakkes det om at kvinnen skal få «økt grad av selvbestemmelse» – ikke selvbestemmelse. I Dagsnytt 18 mandag kveld var SVs nestleder Kjersti Bergstø notorisk uklar, både om (graden av?) selvbestemmelse og om den rådgivningstjenesten SV vil ha, som skal være frivillig. Måten Bergstø snakket om den på, kunne etterlate inntrykk av at den var obligatorisk «for at man skal kunne ta en beslutning».
Men det som er verre med SVs kommunikasjon, er at partiet underspiller at alle kriterier for å ta en sen abort skal fjernes.
I abortlovens paragraf 2 heter det:
«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.»
Det er i denne paragrafen i loven som gir fosteret et gradvis økt rettsvern – etter at det har hatt null rettsvern frem til uke 12. Med SVs abortvedtak blir rettsvernet fjernet frem til uke 22 (dagens formelle levedyktighetsgrense) – deretter blir abort forbudt.
Dette er et standpunkt jeg ikke tror er klokt, men som er rasjonelt nok. Det er noe man kan argumentere for eller mot, slik mange gjør– men det hadde vært en fordel om SV og Bergstø kunne snakke tydelig om dette, siden det er svært sentralt.
Det mest interessante i Dagsnytt 18 var likevel at Kjersti Bergstø, på slutten av innslaget, inviterte de andre partiene (og alle andre) til et samarbeid om å utvikle en ny og oppdatert abortlov.
Noen vil si at et vedtak om selvbestemt abort til uke 22 kanskje ikke er det aller beste utgangspunktet for en slik invitasjon. Normalt vil kanskje heller ikke den andre ytterligheten, som typisk nok ville være KrFs standpunkt, være det. Men det fins mange mellom disse ytterpunktene som også ser at det trengs endringer. Erna Solberg har for eksempel nylig uttalt at vi kanskje bør kikke nærmere på nemndene og måten de fungerer på. Jeg mener at det kan skje innenfor lovens rammer, og at det kan være nyttig. Noen mener at nemndene, slik de fungerer, gir kvinner unødig mye ubehag. Jeg tror ikke ubehaget ved å vurdere en senabort kan fjernes, men hvis det er et påført ubehag som skygger for grundig refleksjon, har det liten hensikt.
Kanskje kan vi få en idé om hva vi gjør videre, hvis vi kikker på KrFs forslag til program, som skal behandles på landsmøtet deres kommende helg. Her står det nemlig ingenting om å «forby abort», slik noen tror eller påstår, men det står noe annet, som er ganske interessant:
«Arbeide for å erstatte dagens abortlov med en lov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd, som er bedre tilpasset utviklingen innen medisinsk teknologi og som ivaretar hensynet til fosterets verdi og rett til liv, og den nødvendige ivaretakelsen av kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte. Dette må komme som et resultat av en bred forståelse for og tilslutning til en ny, oppdatert og mer etisk forsvarlig lov, en grundig offentlig utredning og en ansvarlig lovprosess.»
KrF har selvsagt også forslag til standpunkter som få andre deler – som f.eks. at de vil «arbeide for å fjerne den diskriminerende lovbestemmelsen som gjør egenskaper ved fosteret til selvstendig grunnlag for senabort». Det paradoksale er at denne bestemmelsen faktisk blir borte av seg selv, dersom SVs vedtak vinner igjennom, men det er selvsagt ikke slik KrF har ønsket at det skal skje. Men det viser hvor lite samsnakket vi nå er om en abortlov for vår tid.
Leder for programkomiteen i KrF, Erik Lunde, bekrefter i Klassekampen i dag at KrF fortsatt vil ha sine primærstandpunkter, men at partiet ønsker å forholde seg til virkeligheten og være pragmatisk og derfor samarbeide om et nytt kompromiss.
KrFs forslag om å arbeide for en abortlov som må komme som «et resultat av en bred forståelse for og tilslutning til en ny, oppdatert og mer etisk forsvarlig lov, en grundig offentlig utredning og en ansvarlig lovprosess» er i grunnen et godt forslag som bør vurderes etter høstens valg.
Mer fra bloggen
Stortinget bør ikke ha hastverk når abortloven endres
Abort er (dessverre) politikk
Ny abortlov: «Nytt nasjonalt kompromiss»?
Venstres magefølelse
Ny abortlov
