Venstres magefølelse

Skal vi føre kunnskapsbasert politikk – eller basere oss på magefølelsen?

Publisert: 13. februar 2024

Da regjeringen nylig annonserte at den vil ha en nasjonal anbefaling om regulering av elevers tilgang til og bruk av private mobiltelefoner og smartklokker på skolen, var Guri Melby fra Venstre uenig.

Venstre mener at dette er noe skolene kan regulere selv, hvilket de i stor grad også gjør.

Dessuten viste Melby og Venstre til det såkalte Skjermbrukutvalget, som skal avgi sin innstilling i høst.

Venstre «heier» nemlig på at det føres kunnskapsbasert politikk, og at man innhenter det beste kunnskapsgrunnlaget man kan få, før man tar en beslutning. Det er, tross alt, bedre å basere politikken på kunnskap enn på «magefølelsen».

Det er jeg helt enig i.

Men når det gjelder bioteknologi er åpenbart magefølelsen god nok for Venstre.

Partiet har nemlig fremmet et representantforslag, på knappe halvannen side, om at Norge skal tillate dobbeldonasjon og embryodonasjon og utrede hvordan ikke-kommersiell surrogati kan reguleres i Norge.

Dobbeldonasjon og embryodonasjon betyr at det er donasjon av både egg og sæd, hvilket betyr at barn som er født etter slik behandling, ikke har genetisk tilknytning til noen av sine sosiale foreldre.

Forslaget fremmes halvannen måned etter at helseministeren har bedt Bioteknologirådet om å evaluere den nye bioteknologiloven, som ble vedtatt i 2020.

Det er verdt å merke seg at loven den gangen ble vedtatt uten de grundige utredninger man vanligvis gjør forut for så viktige lovendringer, fordi det var opposisjonen (Ap, SV og FrP) som tok initiativet. Bioteknologirådet fikk så dårlig tid at det bare så vidt rakk å uttale seg om noen av temaene.

Et tema som rådet måtte la ligge, var surrogati, hvilket vil si at den siste tilrådningen rådet har gitt om surrogati, stammer fra 2015. I den uttalelsen var et samlet råd mot kommersiell surrogati, mens rådet var splittet i sin anbefaling av såkalt altruistisk eller ikke-kommersiell surrogati: 13 medlemmer mente at det fortsatt burde være forbudt, mens to medlemmer, under visse forutsetninger, mente at det var akseptabelt.

Før Stortinget vedtok den nye loven i 2020, rakk imidlertid rådet å uttale seg om dobbeldonasjon og embryodonasjon. Uttalelsen var basert på en forutsetning om at eggdonasjon ble tillatt i Norge. Et stort mindretall i rådet var den gangen motstandere av å tillate eggdonasjon.

Men når rådet uttalte seg om dobbeldonasjon og embryodonasjon var det altså en forutsetning at eggdonasjon var blitt tillatt. I en slik situasjon mente fem medlemmer at hverken dobbeldonasjon eller embryodonasjon burde være tillatt, fire mente at bare embryodonasjon burde være tillatt, mens ett medlem mente at ingen av delene burde være tillatt, men at det, på visse premisser, kunne gjøres unntak for lesbiske par.

Det er en viss forskjell på dobbeldonasjon og embryodonasjon: Ved embryodonasjon foreligger allerede et befruktet egg, mens ved dobbeldonasjon må man aktivt befrukte et donert egg.

Rådet pekte i tillegg på flere momenter som måtte utredes nærmere, både før man eventuelt innførte eggdonasjon og dobbel- og embryodonasjon.

Det endte med at Stortinget åpnet for eggdonasjon, men når det gjaldt dobbeldonasjon og embryodonasjon var den daværende opposisjonen splittet. Dette er derfor fortsatt forbudt. Flertallet på Stortinget ønsket den gangen at det skulle stilles krav om at par som får assistert befruktning, skal stille med 50 prosent av arvematerialet selv.

Men de utredningene Bioteknologirådet anbefalte, eller den evalueringen helseministeren nå har bedt om, vil ikke Venstre vente på.

Venstre vil heller ikke ha en ny og oppdatert utredning om surrogati – kun et forslag til hvordan ikke-kommersiell surrogati kan reguleres. Mandatet er altså «lukket», omtrent slik det famøse Avkommersialiseringsutvalgets mandat er.

Det er synd, og det er paradoksalt, at Venstre har så dårlig tid og er så lite interessert i et best mulig kunnskapsgrunnlag når så viktige spørsmål skal diskuteres. Det står unektelig i ganske skarp kontrast til kritikken av kunnskapsministerens ønske om få en nasjonal anbefaling om mobilbruk i skolen.

Jeg har full respekt for at disse spørsmålene også er verdispørsmål. Men selv når verdiene får stor innflytelse, eller til slutt styrer helt, må kunnskapsgrunnlaget være på plass.

Venstres «stortingsaktivisme» er ikke noe særsyn.

Opposisjonen fremmer alltid en lang rekke representantforslag som de som sitter i posisjon, irriterer seg over, fordi de ofte bare er drevet av markeringsbehov.

Men problemet er større enn at det bare fører til irritasjon.

Det alvorlige er at det belaster både Stortinget og forvaltningen med arbeid og utredninger som ikke er så viktige, fordi de ikke er alvorlig ment og heller ikke kan føre frem.

Akkurat i dette tilfellet kan man si at det også er en politisk finte, siden Venstre vet at de to regjeringspartiene er uenige. Arbeiderpartiet vil gjerne stemme for, men kommer neppe til å gjøre det, fordi partiet sitter i regjering med Senterpartiet, som er mot. Hvis de to partiene skal skille lag, må det, høyst sannsynlig, skje på et annet og mye mer gjennomtenkt grunnlag.

Slik sett fremstår det hele som en slags takk for sist, siden Venstre i 2020 stemte mot det de var for, fordi de satt i regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti. Venstre var også den gangen for dobbel- og embryodonasjon, men stemte altså mot.

Mye kan sies, men vi kan i hvert fall si dette:

Det går en nemesis gjennom livet.

Publisert: 14. februar 2024