Den nordiske modellen til Høyesterett

Kristin Clemet blogger: Jeg syns det er rart, hvis det ikke er flaut for forskerne i Fafo og for Arbeiderpartiets leder at man er villig til å gå rettens vei for å få enerett til et begrep som også alle andre partier og arbeidsgiversiden i Norden, både føler og har eierskap til, og der man vet at det finnes faglig og saklig uenighet, både om hva den nordiske modellen er og hvordan den har utviklet seg.

Kristin Clemet

Publisert: 19. februar 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Komisk, merkelig, latterlig – og en fornærmelse.

Det er ordene som brukes av nordiske politikere og forskere om SAMAKs forsøk på å få patent på begrepet «den nordiske modellen».

SAMAK er arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité og består av alle de fem sosialdemokratiske partiene og LO i Norden. Og som jeg har skrevet om før, ønsker altså de nordiske sosialdemokratiene å få monopol på «den nordiske modellen».

Det var det svenske Patent- og registreringsverket (PRV) som, utrolig nok, aksepterte at SAMAK fikk registrere «den nordiske modellen» som et varemerke (sic!).

Det førte til sterke reaksjoner blant forskere og i alle andre partigrupper i Nordisk Råd, som består av til sammen mer enn 30 politiske partier. Nordisk Råd gikk derfor til svenske domstoler med saken, men har hittil tapt i to rettsrunder. Nå skal derfor saken ankes til svensk Høyesterett.

Bertel Haarder, en av Danmarks mest betydelige politikere og dessuten medlem av Nordisk Råds presidium, mener at sosialdemokratiene misbruker det nordiske samarbeidet med denne saken. Forskere, som er eksperter på den nordiske modellen, syns hele saken både er latterlig og komisk, men også veldig alvorlig. Det er ingenting nytt i at politiske partier strides om eierskapet til ulike politiske begreper. Det nye er at man går rettens vei for å avgjøre noe som egentlig er en politisk strid. Dermed er man som politisk parti med på å undergrave ytringsfriheten, slik én forsker uttrykker det.

I tillegg til det norske Arbeiderpartiet og LO i Norge, er også Fafo involvert i dette. Selve patentsøknaden er nemlig foranlediget av et større forskningsprosjekt, som Fafo står bak, og som jeg skrev om i Dagsavisen for en tid tilbake. Prosjektet er interessant nok, men – som jeg skrev – også tydelig preget av at oppdragsgiveren (SAMAK) og Fafo-forskerne selv står på den politiske venstresiden. Prosjektet gir derfor på ingen måte et fullstendig bilde av den nordiske modellen – hva den er, dens historie og dens fremtid.

Jeg syns det er rart, hvis det ikke er flaut for forskerne i Fafo og for Arbeiderpartiets leder at man er villig til å gå rettens vei for å få enerett til et begrep som også alle andre partier og arbeidsgiversiden i Norden, både føler og har eierskap til, og der man vet at det finnes faglig og saklig uenighet, både om hva den nordiske modellen er og hvordan den har utviklet seg. SAMAK og de nordiske arbeiderpartiene burde ha droppet sin kamp for å få enerett til begrepet da de så hvilke sterke reaksjoner dette møtte blant alle andre partier i Norden – partier de utallige ganger har samarbeidet med for i fellesskap å belyse ulike sider ved den nordiske modellen.

Dette er, som vi vet, ikke den mest alvorlige trusselen mot ytringsfriheten som vi står overfor i dag.

Men også dette dreier seg om ytringsfrihet.

Innlegget er publisert på Clemets blogg 18.2.15.

Publisert: 8. november 2022