Skattekutt og beredskap
Det er fortsatt ideologiske forskjeller i norsk politikk
Publisert: 19. mars 2025
Det er ikke overraskende at venstresiden prøver å latterliggjøre de borgerlige partiene når de ser en sammenheng mellom en usikker og uforutsigbar internasjonal situasjon og behovet for skattekutt.
Det er heller ikke så overraskende at enkelte journalister ikke har evne til å forestille seg hvordan dette kan henge sammen.
At også næringslivsavisen Dagens Næringsliv henfaller til rene karikaturer for å karakterisere forslagene, er mer overraskende.
Det er, så vidt jeg har fått med meg, ingen som har påstått at reduserte skatter umiddelbart fører til økte inntekter for staten, eller at skattekutt i seg selv fører til bedre forsvar og mer fred.
Sammenhengen er langt mer sofistikert, og ideelt sett krever den at man bruker noen flere ord enn det blir plass til i korte intervjuer.
At venstresiden himler med øynene over resonnementet, mens borgerlige partier mener at dette er viktig, er i virkeligheten en ganske god illustrasjon på at det fortsatt er forskjell på borgerlig og ikke-borgerlig politikk. Venstresiden er opptatt av å gjøre staten sterk. Høyresiden sier at vi blir sterkere, hvis også samfunnet er sterkt.
Et sterkt forsvar og politi er nemlig ikke tilstrekkelig til å gjøre Norge trygt i en mer labil og usikker internasjonal situasjon.
Vi blir tryggere, hvis også familiene, sivilsamfunnet og næringslivet er sterkt. Både borgere og bedrifter bør være mest mulig selvhjulpne og ha rygg til å bære dårlige tider. Det er god beredskap å være godt forberedt.
Det er også god beredskap å stille krav til økt produktivitet i offentlig sektor. Det er ikke likegyldig for Norges forsvarsevne om vi har lange ventelister i helsevesenet eller ikke – eller om barna lærer det de skal på skolen.
Og den norske eierbeskatningen har også betydning.
Nå er den så høy at den svekker det lokale private norske eierskapet. Norsk kapital flytter ut, og da vil investeringene gradvis følge etter. Mange flere står klare til å flytte, hvis ikke valget gir håp om en, helst varig, bedring. Enkelte innovative gründere tør ikke å satse i Norge. De bedriftene som binder mange lokalsamfunn sammen og gjør dem sterke, blir svekket. Ikke alle utlendinger som kjøper seg opp i Norge, kommer fra bunnsolide demokratier.
Men blir det krise, kan norsk eierskap være svært viktig.
Jeg er ikke politisk nøytral. Jeg er borgerlig. Men nettopp fordi jeg er det, blir det så tydelig at de borgerlige partiene og kritikerne her har ulike samfunnssyn. Noen ser samfunnet ovenfra. Noen ser det nesten bare fra statens og politikernes perspektiv. Andre mener at samfunnet bygges nedenfra, og at samfunnet blir sterkt, hvis de minste enhetene er sterke.
Det er egentlig et godt og interessant utgangspunkt for valgkampen.





