Dette notatet ser på hydrogenets potensiale i ulike bruksområder, markedsmuligheter i Europa, mulige hindringer for norsk eksport av grønt og blått hydrogen, og måter disse hindringene kan forseres.

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

For at velferdsstaten skal være bærekraftig, trengs tiltak som øker arbeidsinnsatsen i brede grupper av befolkningen, og særlig tiltak som øker antall arbeidede timer blant personer som allerede er i arbeid. Dagens tiltak rettet mot enkeltgrupper utenfor arbeidsmarkedet, er ikke tilstrekkelige.

Dette notatet ser på hvordan en barnefamilie med vanlig inntekt kommer ut i skattesystemet, og med velferdsstatens kontantytelser, sammenlignet med en familie uten barn. Notatet sammenligner situasjonen i 2017 med situasjonen i 1997, som er før mange store endringer ble iverksatt. Konklusjonen er at barnefamilier kom vesentlig bedre ut etter denne målestokken for 20 år siden enn i dag.

Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.

Elbilpolitikken koster allerede store summer for staten, og kostnadene vil i årene fremover øke til nivåer som ikke er bærekraftige.  Er det mulig å støtte innfasingen av lavutslippsbiler på en mer rasjonell måte enn det gjøres i dag?

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.

Øker eller faller sysselsettingen? Er arbeidsledigheten rekordhøy eller ikke? Hvor bekymringsfullt er det at yrkesdeltagelsen har falt de siste årene? Formålet med dette notatet er å forsøke å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet.

Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.

I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.

Vokser statsbudsjettene like mye som siste tre år, må bremsene settes på i 2021. En mer forsiktig politikk gir muligheten for moderate økninger i oljepengebruken i 15 nye år.

Dette notatet drøfter årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger og mulige tiltak for å øke sysselsettingen. Notatet ser blant annet på utformingen av introduksjonsprogrammet, hvordan utdanningsmulighetene til flyktninger kan forbedres, og målrettede tiltak som kan gi en vei inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med dårligere forutsetninger for å lykkes.

Den totale klimainnsatsen som planlegges frem mot 2030 er langt fra tilstrekkelig for å nå de klimamålene avtalen fastsetter. Det krever vesentlig økt innsats dersom det skal være mulig å nå togradersmålet.

Den svært ekspansive finanspolitikken vil ha begrenset effekt på arbeidsledigheten, og er ikke bærekraftig over tid. Økt oljepengebruk er ikke svaret på en arbeidsledighet som kan bli værende høy over flere år. Last ned og les notatet her:

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

Uføretrygd er en av folketrygdens viktigste ordninger. Det er et velferdsgode som brukes av mange, og som koster staten og skattebetalerne mye penger. Dette notatet har som mål å belyse hvordan uføretrygden er utformet, hvor stort omfang den har, og hva som kan være årsakene til at et høyt og voksende antall personer er uføretrygdet.