Å utelate partitilhørigheten er et journalistisk feilgrep
Det er viktig at pressen skriver hvilket parti landets ordførere representerer. Å utelate det er et journalistisk feilgrep, og kan gjøre interessen for lokalpolitikk mindre.
Publisert: 6. februar 2022
I Klassekampen 2. februar kan man lese en sak om tre ordførere i regionen Hadeland, som frykter at oppsplittingen av Viken vil bety at de tre kommunene må gå til hvert sitt fylke.
Ingen av ordførerne tituleres med partitilhørighet, selv om den politiske dimensjonen her er åpenbar. Noen partier har kjempet for sammenslåing av fylker, andre mot. Noen i midten har det ikke vært så nøye for. Uansett er det viktig for meg som leser å vite hvilket parti disse ordførerne er lojale mot, og hvilke politiske interesser de har.
Man kan jo selvsagt gå inn på kommunens nettsider og sjekke selv, men det er ikke alltid så lett det heller. Dersom du går inn på nettsidene til Lunner kommune, og klikker deg inn på informasjonssiden om ordføreren, finner du ikke stort. I hvert fall ikke hvilket parti han representerer.
Kanskje sjeldnere er det presisert på hjemmesider og i aviser hvilken samarbeidskonstellasjon de inngår i.
Klassekampen er langt ifra den eneste avisen som gjør det:
En artikkel i Rakkestad Avis, hvor tema også er Viken, spesifiseres det riktignok hvem forslagene er stilt på vegne av, men ikke hvilket parti den folkevalgte representerer.
I denne saken intervjuer NRK to ordførere, uten å nevne partitilhørighet for noen av dem.
En finner selvsagt masse eksempler på det motsatte, og mange aviser som dekker lokalpolitikk godt. Men for mange saker har et apolitisk preg, der det definitivt finnes politikk.
Oppslutningen i kommunevalg er betydelig lavere enn den er i stortingsvalg. Kanskje er en av grunnene at velgerne ikke ser det politiske i et lokalvalg? I så måte bidrar ikke Klassekampen, og mange andre medier, til å bøte på problemet.
Mitt forslag er at redaksjonene og journalister er sørger for å påpeke hvilket parti de lokale folkevalgte representerer. For mange er det nemlig ukjent.
Innlegget var publisert i M24 3. februar 2022.
Relatert
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Mediene må skjerpe seg
En av historiens heldigste generasjoner?
Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.