Plutselig glapp det ut av Kristin Halvorsen: Kommunene bruker ”våre rødgrønne penger!”, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.
Jeg tror ikke det var tilfeldig. SV har et annet syn på stat og privat og på politikkens rolle enn de borgerlige partiene har. Man kan høre det når regjeringsmedlemmer fra SV snakker. De snakker om vi, jeg, meg og mitt som om de eier departementene og pengene på statsbudsjettet. De har riktig nok stor respekt for alle dem de oppfatter som svake og fortjente grupper, og som er så heldige at de skal ”få” penger ”av Regjeringen”. Men de har forbausende liten respekt for dem som skaper verdiene og tjener pengene. Det kan virke som om arbeidsfrie inntekter står høyere i kurs enn de som tjenes på hardt og alminnelig arbeid.
I skrivende stund er det to uker igjen til valget. Den politiske saken som så langt har dominert den rikspolitiske debatten mest, er en sak som ikke har noe med kommunevalget å gjøre, nemlig FrPs modell for overføringer til barnefamiliene. Arbeiderpartiet gikk til angrep på denne modellen, og det ser ikke ut til å ta slutt. Konsekvensene av FrP-modellen gjøres til topp-sak i NRK, som også tauer inn eksperter og forskere for å skyte ned modellen.
For alle andre partier er dette totalt uinteressant. De andre partiene, inklusive regjeringspartneren Sp, ønsker en valgkamp om lokale saker.
For oss velgere betyr saken heller ingenting. Valget den 10.september berører ikke denne saken overhodet. Det vil ikke bli noen endring i systemet for overføringer til barnefamiliene, uansett valgresultat. Så hvorfor fortsetter enkelte å gjøre så mye ut av denne saken? Jeg håper svaret er at de syns det er viktig å belyse politiske forskjeller, selv om de ikke har noen relevans for det aktuelle valget.
I så fall er det flere saker som kan tas opp. En meget viktig sak bør for eksempel være SVs programpost om at alle privatiserte og delprivatiserte selskaper skal tilbakeføres til staten, og at det statlige eierskapet i banksektoren skal øke. Det vil koste flere hundre milliarder kroner som alternativt kunne vært brukt til noe annet, for eksempel i kommunene. Saken har riktig nok ingen relevans for kommunevalget, men den belyser politiske forskjeller.
I SVs verden blir alle de pengene som strømmer inn til statskassen fra bedrifter, familier og enkeltmennesker til de rødgrønnes penger. Det er altså disse pengene SV gjerne vil bruke til å statliggjøre enda mer av norsk næringsliv. I dag arbeider cirka halvparten av alle sysselsatte i bedrifter i offentlig sektor. Staten eier 30 – 40 prosent av verdiene på Oslo Børs. Med SVs politikk vil det statlige eierskapet stige radikalt.
Jeg er sikker på at mange vil mene at denne delen av SVs politikk ikke har noe i valgkampen å gjøre. Det har ingenting med kommunevalget å gjøre, og det er usannsynlig at SV får gjennomslag for sin politikk – selv i en regjering som allerede har brukt nesten fem milliarder kroner på å kjøpe en andel av Aker Holding. Men det samme kan jo sies om FrPs politikk overfor barnefamiliene: Den har ingenting med kommunevalget å gjøre, og det er helt usannsynlig at FrP får gjennomslag for sin politikk. Så hvorfor er det bare FrPs ”vanvittige” forslag som blir debattert?
Om det spiller noen rolle, er en annen sak. På riksplan har jo kommentatorene allerede avsagt sin dom: Arbeiderpartiet gjør det bra, Sp holder stillingen, og SV er i siget. FrP vil (dessverre) gjøre et meget godt valg, KrF er ute av dansen, og Høyre er ”parkert”.
Vi får se. Kanskje finnes det noen velgere ”der ute” som er opptatt av kommunen de bor i, lokalpolitikerne som stiller til valg og de sakene som er viktigst for dem selv og kommunen. Kanskje finnes det noen som greier å skille mellom parti og person, mellom rikspolitikk og lokalpolitikk, og som vet at det viktigste for dem neppe er det som skjer på TV.
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
