Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Mathilde Fasting

Publisert: 16. september 2021

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften.»

Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag.

Fordi svært mange i Norge eier bolig, vil formuesbeskatningen i gjennomsnitt fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.

I valgkampen har beskatning av formue vært et tema, men det er stort sett næringsformuer som har vært diskutert. Derfor er det verdt å se nærmere på hvordan næringsformuer beskattes, ikke bare hvordan totale formuer beskattes.

Da er bildet et annet.

Det er tre skattearter som er relevante for eiere av næringskapital: Selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Selskapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten er 31,7 prosent, til sammen gir dette en marginalskatt på 46,7 prosent. I tillegg kommer formuesskatten.

Marginalbeskatningen for hver enkelt eier av næringskapital vil variere, avhengig av avkastning. Legger vi inn en avkastning på fem prosent, tilsvarende forventet bruttoavkastning for Oljefondet, blir marginalskatten opp til 56,1 prosent. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved tre prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, 55,5 prosent ved ti prosent bruttoavkastning.

Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.

… vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter

I et Civita-notat har jeg sammenlignet marginalbeskatningen for norske næringslivseiere med noen av våre naboland. Vi ligger langt høyere enn Sverige, og svenskene har heller ikke arveavgift, og vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2021.

https://civita.no/publikasjon/beskatningen-av-eiere-av-naeringskapital-i-utvalgte-land-i-europa

Publisert: 14. desember 2021
Eiendomsskatt Eierskap Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger
Mathilde Fasting

De rike bidrar til mye

Stein Erik Hagens bortgang er svært trist for Norge. Men legger vi til rette for at flere skaper formuer og blir i landet, vil vi alle få glede av rike menneskers bidrag til arbeidsplasser, verdiskaping og engasjement.
NæringslivØkonomi og velferd
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Mathilde Fasting

Janteloven synes å være avskaffet

Janteloven tilsier at folk i Norden er usedvanlig likhetsorienterte, skeptiske til rikdom og villige til å betale høy skatt. Men dette stemmer ikke.
NæringslivNæringspolitikk
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo